Det er viktigere å markere Krystallnatten i år enn tidligere. De enkle svarenes tid er tilbake | Ervin Kohn

Vi blir ikke kvitt antisemittismen én gang for alle. Når ikke engang holocaust klarte det, kan ingenting gjøre det.

Jeg har hørt enkelte plassere markering av Krystallnatten, eller novemberpogromene, som den egentlig bør kalles, i kategori med holocaustmarkeringer. Når det er viktig for meg å understreke er det fordi holocaust forbindes med Annen verdenskrig. Og det skjer så mye fælt i krig. Det reiser enda flere spørsmål når vi tenker på at Krystallnatten skjedde i fredstid.

I 1938 var det ikke krig i Europa. Det tredje rikets ledere hadde heller ingen klare forestillinger om hva man ville gjøre med jødene sine, annet enn at de måtte bort. At ingen andre land ville ha dem var klinkende klart etter Éviankonferansen i juli samme år.

Alle de 32 nasjonene som deltok på konferansen stengte sine grenser for jødiske flyktninger fra Østerrike, fra annekteringen i 1938 innlemmet i Tyskland, også Norge. Noen mente man skulle deportere alle jødene til Madagaskar i den Indiske hav.

De enkle svarenes tid er tilbake

I løpet av natten til den 10. november ble 2676 synagoger og forsamlingshus brent i Tyskland/Østerrike. Butikker eid av jøder ble vandalisert. Jødiske naboer ble ydmyket, banket opp og noen drept.
Det er viktigere å markere Krystallnatten i år enn tidligere. Hvorfor? Fordi de enkle svarenes tid er kommet tilbake.

Populistiske politiske budskap får gehør i mange land. Fordi nazistene igjen har begynt å marsjere i våre gater. De marsjerte i Kristiansand 29. juli og i Göteborg på den jødiske høytidsdagen Yom Kippur.

Det er viktig å markere Krystallnatten fordi det ligger så mye læring i det. Dersom vi kan lære av tidligere feil kan vi kanskje unngå å gjøre dem igjen.

Den kokte frosken

Hva var det som muliggjorde at naboene lot det skje? At de selv deltok? Hvordan var det mulig at et kultursamfunn som det tyske kunne gå mot det totale sivilisatoriske sammenbrudd?

En kombinasjon av følelser og tanker. Vi vet at frykt fôrer fordommer.

Det tyske folk var blitt nummen i følelsene, styrket i fordommene, fikk vondt i holdningene og fikk forstyrret sine moralske kompass.

Tenk på historien om den kokte frosken. En frosk som blir lagt i en kjele med kokende vann vil umiddelbart hoppe ut. Dersom den blir lagt levende i kaldt vann som sakte varmes opp, vil den svømme rundt og ikke legge merke til de gradvise temperaturøkningene – før det er for sent.

Gradvise endringer kan være farlige, fordi det er lett å undervurdere dem.

Slik gjødsles hatefullt jordsmonn

Det er ingen tvil om at nazistene brakte antisemittismen til helt nye og uante høyder. De hadde imidlertid et fundament å bygge på. Det fantes et godt jordsmonn for deres antisemittisme.

Antisemittismen hverken begynte eller sluttet med nazistene i Det tredje rike. Det begynte ikke i 1938, ei heller i 1933. Antisemittismen var allerede gammel og utbredt. Selv ikke Hitlers antisemittiske Mein Kampf fra 1925 var noe annet enn en omdreining av temperaturkontrollen.

Om det ikke går en rett linje fra Martin Luther til Krystallnatten via Wilhelm Marr og Julius Streicher, så har alle bidratt til temperaturøkningen.

Jødene og deres løgner var tittelen på Luthers bok av 1543, der han anbefaler å brenne deres synagoger og sette jødene i tvangsarbeid. Den 10. november er Luthers fødselsdag.

Wilhelm Marr var en tysk agitator og publisist, som fant opp begrepet antisemittisme i 1879.

Den nye vitenskapen eugenikk, eller rasehygiene, gjorde jødehatet biologisk. Engelskmannen Francis Galton, Charles Darwins fetter, regnes som rasehygienens far.

Han mente at genialitet er arvelig. Han bidro til å skape frykt for at samfunnet ville bli degenerert fordi man tok seg av syke og fattige, og dermed videreførte dårlige gener. Dette hemmet naturlig seleksjon. Darwin støttet Galtons forskning.

Den første rasehygieniske forening ble etablert i Tyskland i 1905 og i Norge i 1908.

Julius Streicher var redaktør av ukemagasinet Der Stürmer (1923 – 1945) som var en viktig del av det nazistiske propagandamaskineriet. Hovedtemaet var jødehat. Primitivt, pornografisk og obskønt, med ekstreme karikaturtegninger.

Julius Streicher ble dømt til døden og henrettet av Nürnbergdomstolen for sin antisemittiske dødspropaganda.

Vi må erstatte frykt med nysgjerrighet

Historien lærer oss at det er sammenhenger mellom det vi sier, hører, føler, tenker og våre handlinger. Historien lærer oss at vi må forsvare vårt samfunn, vår sivilisasjon, før det er for sent.

Historien lærer oss at selv om vitenskap og kunnskap ikke gjør oss immune mot hverken frykt eller fordommer, så har vi ingen alternativer. Vi må stadig etterspørre mer kunnskap, og erstatte frykt med nysgjerrighet.

Historien lærer oss at det ikke er vanntette skott mellom ord og handling.

Hva er det som får oss til å gjøre noe, og hva er det som får oss til å la være å gjøre noe? Hva er det som former våre holdninger, og hva får oss til å være moralske individer i et moralsk samfunn?

Hva gir oss mot til å gripe inn når noen blir mobbet? Hva får oss til å være likegyldige?

Vi er heldigvis ikke bevisstløse for truslene mot vår sivilisasjon. Nå har vi en handlingsplan mot antisemittisme og en strategi mot hatefulle ytringer. Vi savner fortsatt en handlingsplan mot rasisme inkludert muslimhat.

Erkjennelsen av at vi ikke kan bli kvitt antisemittismen én gang for alle er viktig. Når ikke engang Holocaust klarte det, kan ingenting gjøre det. Vi står igjen med at det er en kontinuerlig kamp som må kjempes med kunnskap og holdninger.

Vi må undervise hver ny generasjon.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter