Vi må slutte å benekte at rasisme eksisterer i Norge | Mohamed Yusuf
Vi må slutte å føle at vi blir angrepet hver gang noen kjemper for sine rettigheter.
Vi mennesker har en tendens til å fornekte alt det som går imot våre verdier, og de prinsippene vi kjenner til og står for. «Benekting er en grunnleggende, menneskelig mekanisme for å fungere normalt, selv om man har kunnskap som tilsier det motsatte av egne handlinger», som psykolog og førstelektor Per Espen Stoknes sa i et intervju i forbindelse med klimadebatten.
Debatten om rasisme og Black Lives Matter-bevegelsen har vært preget av subjektive benektelser, hvor man definerer hvordan andre «egentlig» opplever storsamfunnet. For hva er egentlig rasisme?
Det er et spørsmål flere med annen opprinnelse godt kunne ha kommet med flere eksempler på. Hverdagsrasismen med de uskyldige kommentarene som gjentas til det uendelige, av noen som aldri har slått til med den punchlinen. Når du blir avvist som leietager, eller ikke blir innkalt til intervju fordi du er den er.
Den kulturelle normen
Denne saken har mye til felles med andre kampanjer, som #metoo-bevegelsen. Fenomenet satte maktmisbruk og kvinners rettigheter på dagsordenen.
Det møtte likevel motstand, også med subjektive benektelser hvor man ville definere hvordan kvinner «egentlig» opplevde samfunnet. For hvordan kunne man definere uønsket seksuell oppmerksomhet?
Ved å benekte utfordringer mennesker møter i samfunnet på bakgrunn av egne erfaringer og oppfatning av hvordan virkeligheten er, defineres man ikke som person. Det angir en ikke som mannssjåvinist, eller rasist.
Det forteller noe om den kulturelle normen, evnen til å kunne tilegne seg kunnskap og forståelse av hvordan opplevelsen er for dem som faktisk rammes. Respekt og ønsket om likeverd gir oss grunnlag til å kunne vise humanisme.
Hvor mange melaninrike ser du? | Ben Mansour
Verdier og handlinger
Det er med bakgrunn i dette at det er provoserende at vi har en stortingsrepresentant, Per-Willy Amundsen (Frp), som vrir og vender på hva debatten egentlig handler om, når han påstår at man «.. roper ut mot en rasisme som ikke eksisterer i Norge». Dette med en begrunnelse om at alle nordmenn ikke er rasister, med et ønske om å skape et vi mot dem.
Det er ingen som har påstått at alle nordmenn er rasister. Bare at det eksisterer rasisme i Norge. Vi som samfunn må slutte å bagatellisere når det ukjente treffer oss.
Vi må slutte å føle at vi blir angrepet hver gang noen kjemper for sine rettigheter og hever sin stemme med et ønske om å bli hørt. Det handler aldri om å angripe fellesskapet, for fellesskapet kan ikke fordra rasisme, og ingen ønsker å være vitne til diskriminering. Det er heller da vi må åpne øynene og forsikre oss om at vår grunnleggende kunnskap og verdier samsvarer med våre handlinger.
