Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå! | Petter Bae Brandtzæg
Vi mangler en god oversikt over koronasmitten i Norge.
Helsemyndighetene i Norge trenger å få på plass effektive digitale systemer for registrering av både faktisk smitte og mistanke om smitte. Dette har vi ikke.
Dette må utvikles nå, helst i morgen.
Jeg er selv mulig koronasmittet og har forsøkt å melde mistanke om smitte inn, både over internett og pr. telefon, uten å lykkes.
Vi mangler en god oversikt over koronasmitten i Norge, når vi mest av alt trenger det. Det haster.
Vil gi bedre oversikt
Testing vil ikke være et fullgodt verktøy for å få oversikt over smitten. Det utføres få tester, og kriteriene for å få testet seg er strenge. Kapasiteten synes å være sprengt, og mye tyder på at testmateriell mangler.
En effektiv, digitalisert selvrapportering av smitte eller mistenkt smitte av korona må realiseres dersom myndighetene skal få en bedre oversikt over spredningen av epidemien. En oversikt over hvor mange, hvor gamle og hvor de bor, kan også bidra til å gjøre smittevernshåndtering mer effektiv.
Mulig å få til
Et digitalt overvåkingssystem i sanntid over korona er mulig å få til i Norge. Vi lever i verdens mest digitale samfunn, der 98 prosent av de mellom 9–79 år er på internett. «Citizen Science» eller borgerforskning, hvor ulike samfunnsgrupper deltar i datainnsamling, har fått en stadig større utbredelse. Nå har vi en unik mulighet til å utnytte dette potensialet digitalt.
Alle i befolkningen kan være forskere og bidra til å gi en oversikt over koronasmitte i Norge, gjennom en effektiv digital løsning.
Folk vil respondere på dette. Folk er opptatt av korona. Dette angår oss alle. I tillegg vil dette være pedagogisk riktig. Det vil gjøre at befolkningen føler seg ivaretatt, sett og hørt av myndighetene. Det vil gi en opplevelse av å bidra konstruktivt.
Resultatene kan bidra til å gi god digital oversikt, med for eksempel heat maps over smitteområder. Dette vil også gi forutsigbarhet i befolkningen.
Det bør utvikles et digitalt spørreskjema for selvrapportering. Hele den voksne befolkningen oppfordres til å delta via en SMS fra Helsedirektoratet. Vi må her appellere til dugnadsånd. Dette vil ikke å gå på bekostning av personvern.
Det er behov for å oppgi kjønn, alder og kommune, bydel og så videre.
Gjennom et effektivt nettbasert spørreskjema bør følgende kartlegges (noen eksempler):
Alder, kjønn, bosted. Har du vært i kontakt med påvist smittet? Er det mistanke om smitte? Vært i høyendemisk område? Testet for korona? Har du noen av følgende symptomer (kilde NHI)
- Tørrhoste
- Slitenhet eller utmattelse
- Feber
- Tung pust
- Muskelsmerter
- Diaré
Jo mer omfattende rapporteringsskjemaet er, jo færre vil fullføre og dårligere svar vil vi få. Det må være kort, men langt nok.
Så må statistikere og helsediagnostikere gjøre en jobb, slik at man får en sannsynlighetsberegning på en skala om hvorvidt dette heller i retning av influensa eller covid-19.
Store feilkilder
Utfordringene med en nasjonal dugnadssurvey er helt klart at influensasymptomer ligner korona, og feilkildene kan være store. Men her kan en korrigere for sesongtall på influensa, noe man har gode estimater på.
Hvor sprer smitten seg?
Vi trenger oversikter, og vi trenger å følge smitteutvikling for korona over tid, samt hvem i befolkningen og hvor i landet smitten brer seg. Testing lar seg ikke gjøre, vi vil aldri kunne få opp et effektivt system for testing.
De som får et testresultat som indikerer mistanke om koronasmitte, må i tillegg oppgi hvor de har vært de siste tre ukene. En slik kartlegging vil gjøre at vi får oversikt over dagens utvikling. En kan også spørre igjen om én uke og to uker, for å spore utvikling over tid.
En slik kartlegging vil ikke gi en optimal avdekning, men hva er alternativet?
Dette er antagelig det beste alternativet. Det vil gi tall og oversikter til både myndigheter og folket, slik at helseresponsen og smittetiltakene kan fungere bedre over tid i Norge.
Men: Dette haster. Det må gjøres nå.
