Debatt

Kultur-Norge forandres dramatisk. Samtidig forvitrer kulturjournalistikken. | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen
    Medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg

Kulturredaksjonene er ikke hva de engang var, skriver Anki Gerhardsen. Signe Dons

Hvorfor bryr ikke pressen seg om kulturministerens makt?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvis du googler regionreform og kulturpolitikk, kommer det opp noen avissider med bekymring.

Bekymringen handler om at ansvaret og finansieringen av de store, offentlige teatrene, orkestrene og kunstinstitusjonene rundt omkring i landet skal forskyves fra mest stat til mest fylke.

Noen få av disse sakene er skrevet av journalister. Resten er i all hovedsak leserinnlegg fra vettskremte teatersjefer og kunstdirektører utenfor Oslo. De ber innstendig om både oppmerksomhet og reaksjon.

Anki Gerhardsen, teaterkritiker og frilansjournalist Nadia Norskott

Hard konkurranse

Og det er ikke rart de ber. Regjeringen ser for seg at pengekrevende, offentlige institusjoner, som Hålogaland Teater, Rogaland Teater, Trøndelag Teater og Bergen Kunsthall, heretter skal konkurrere om midlene sammen med alt annet som trenger penger for at et fylkessamfunn skal kunne fungere. Skoleskyss. Antall linjevalg på videregående. Tannlegetjenester. Veiprosjekt. Men også kunstnerkollektiv, lokale musikkfestivaler og frie teatergrupper.

Opplegget er riktignok ikke hugget i stein ennå. Møter og samtaler pågår, og kanskje kan det bli pålegg om øremerking av midler noen få år.

Men den som ikke bryr seg om at samfunnets institusjoner for dannelse og refleksjon nå er ute i utrygt lende, har ikke forstått kunstens funksjon.

Legger ned kulturredaksjoner

Det har de i så fall til felles med mange av landets redaktører. Nord for Trondheim er Nordlys Norges største avis. De har lagt ned hele kulturredaksjonen sin.

De skal ha for at de faktisk har skrevet et par saker om denne tematikken, men de har altså ikke en eneste journalist med et spesifikt ansvar for å følge kunstfeltet og kunstpolitikken.

Avisa Nordland i Bodø, byen som nå vil bli hele Europas kulturhovedstad, har én mann med kulturmandat.

Amedia, som eier både Nordlys og Avisa Nordland og nesten alle andre lokalaviser her i landet, har for lengst registrert at kulturstoff er dyrt og lite salgbart. Og det som ikke selger, er det lett å prioritere bort.

Les også

Stadig mindre kulturjournalistikk i avisene: – Dette er funn som bør snakkes om

Desperate partsinnlegg

Heller ikke rikspressen har vært veldig aktiv på denne ballen. Kulturredaksjonene er ikke hva de engang var der heller, og kanskje overlater de bråket i regionene til lokalpressen.

Tilsammen nærmer vi oss en forklaring på hvorfor det ikke er noen stor offentlig debatt om den endringen kulturministeren nå ønsker seg.

Omfattende nyhetssaker med grundig informasjon, kritiske spørsmål og oppfølging dagen etter vekker selvfølgelig et helt annet engasjement hos folk enn desperate partsinnlegg i en flom av leserbrev.

Spesielt vernet i grunnloven

Når kulturjournalistikken forvitrer, forvitrer også samfunnets forståelse av kunstens betydning. Kunst er ikke en hvilken som helst fritidsaktivitet.

Kunstneriske uttrykk er en viktig del av demokratiets fundament, og spesielt vernet av grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

Pressen, universitetene og kunsten er nevnt i samme åndedrag i forarbeidene til denne loven, fordi alle tre er så viktige for befolkningens forståelse av verden.

I forarbeidene står det også at staten skal sørge for den infrastrukturen som er nødvendig for at disse tre skal fungere. Det er denne infrastrukturen det nå rokkes ved.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) snakker varmt om et desentralisert demokrati. Det er å snu hele saken på hodet, mener Anki Gerhardsen. Vidar Ruud/NTB Scanpix

Antidemokratisk

Kulturministeren snakker varmt om et desentralisert demokrati. At Oslo ikke skal bestemme hvordan regionene skal behandle kunsten.

Det føles sikkert godt å ta slike formuleringer i munnen etter en opprivende regionreform, men det er å snu hele saken på hodet.

At staten slipper fra seg store deler av ansvaret for befolkningens viktigste kunstinstitusjoner, er antidemokratisk.

Da er enhver borger prisgitt regional, økonomisk dragkamp og tilfeldig politisk engasjement og kunstfaglig kompetanse.

Kanskje slår det bra ut i Vestland fylke. Kanskje blir det bare bråk i Troms og Finnmark. Sannsynligvis blir det bråk i Troms og Finnmark.

Dette går det an å diskutere. Men for å gi befolkningen en mulighet til å være med i diskusjonen før alle avgjørelser er tatt, må journalistene skrive. Og det haster.

Saken er ferdig hos departementet om få måneder. Så venter Stortinget. Der har dagens regjering flertall.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Kristian Krokslett: Hvorfor skriver ikke norsk presse mer om opera?

  2. Les også

    Kritikken er fortsatt en bærebjelke i kulturjournalistikken

Les mer om

  1. Kulturpolitikk
  2. Regionreform
  3. Medierevisjonen
  4. Avisa Nordland
  5. Nordlys
  6. Amedia

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Trine Skei Grandes regionreform møter motstand i kulturlivet

  2. DEBATT

    Søringkarantene. I det begrepet ligger det mye nordnorsk merkevare. Dessverre.

  3. NORGE

    Landsdelen er blitt stemplet som en økonomisk sinke. Nye tall forteller en helt annen historie.

  4. DEBATT

    Å bli løslatt med bare en søppelsekk i hånden, er ikke en gradvis overgang til samfunnet

  5. DEBATT

    En lengre morspermisjon vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket

  6. DEBATT

    1,5-gradersmålet er en forsikring mot katastrofale konsekvenser