I Aftenposten 17. juli skriver Daniella Slabinski, på vegne av Natur og Ungdom og med referanse til vår kronikk, at kjernekraft ikke er noen løsning på klimakrisen. Mest på grunn av avfallsproblematikken, men også fordi å bygge nye kjernekraftanlegg tar lang tid, det er dyrt og byggingen slipper ut mer klimagasser enn fornybare alternativ.
Det er modig av Natur og Ungdom å gå imot FN Klimapanels anbefalinger. Men er det klokt?
Luftforurensing koster menneskeliv
Slabinski er bekymret for fremtidige generasjoner når det gjelder avfallet, og det er jo unektelig et poeng, selv om kronikkforfatterne nok ikke er like bekymret.
Standpunktet til Natur og Ungdom har en kostnad – i menneskeliv. Forskere fra NASA har regnet ut at, ved å erstatte fossile energikilder, redder kjernekraft 79.000 menneskeliv pr. år. Hvert år dør hele 8 millioner mennesker av luftforurensing hvor fossile energikilder er hovedsynderen. Og så vil ikke Natur og Ungdom snakke om kjernekraft?
Et naturlig motargument vil være at fornybar teknologi skal erstatte kull i stedet for kjernekraft. Da slipper man avfallsproblematikken. Men det er dessverre ikke så enkelt, noe britiske forskere ved Natural History Museum i London har regnet seg frem til. Fornybar teknologi gjør bruk av ikke-fornybare ressurser. Disse finnes og produseres det dessverre ikke nok av i verden til å nå FNs klimamål.
Kjernekraft er konkurransedyktig
Prisen på kjernekraft ble også brakt opp i Aftenposten 18. juli, hvor Erik Trømborg hevder at kostnadene er vesentlig høyere enn for mange fornybare energiløsninger. Dette har han hentet fra Faktisk.no.
Vi diskuterer pris i en kronikk i VG samme dag og hevder at prismessig er kjernekraft sammenlignbar med andre energikilder. Vi har hentet tallene fra FNs Klimapanel. Og skal vi velge å tro på Klimapanelets analyser som sier at klimautslippene er menneskeskapte, kan vi også velge å tro på deres analyser som viser at kjernekraft er konkurransedyktig med fornybar på pris.
Interessant nok viser samme rapport at CO₂-utslippene i livsløpet til kjernekraft er like lavt som vind, og lavere enn all annen fornybar. Slabinski hevder imidlertid at kjernekraft slipper ut 37 ganger så mye CO₂ som vindkraft. Hun referer kanskje til en lærebok som Cambridge Press er i ferd med å publisere. Tallet 37 kommer da frem ved å ta det høyeste anslaget for kjernekraft og dele på det laveste anslaget for vindkraft. Så vet vi det.
Det beste for klima og miljø
I 2018 ble det sluppet ut 37 milliarder tonn CO2. Utslippene øker med 1 milliard tonn hvert år. Det er enorme tall vi snakker om og det finnes ikke én enkel løsning på klimautfordringen. Ved å erstatte kull sparer allerede dagens kjernekraftverk klimaet for 3 milliarder tonn CO2 utslipp pr. år.
Skal vi reversere klimaendringene, er vi nødt til å ha tro på en kombinasjon av reell grønn vekst, fornybar, kjernekraft og utslippskutt. Det mener vi og det mener FNs Klimapanel. Nå er det snart på tide at Natur og Ungdom hiver seg på det samme toget – til det beste for både klima og miljø.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter