Debatt

Det er ikke tid for overdrevent positive folk som benekter rasisme | Hatem Ben Mansour

  • Hatem Ben Mansour
    Seniorrådgiver, nestleder i styret, Transcultural Arts Productions

Om strukturell rasisme er et problem, er et spørsmål som allerede er besvart. Det bør ikke ta oppmerksomhet fra det vi må snakke om: hva vi melaninrike sammen skal gjøre med strukturell rasisme, skriver Hatem Ben Mansour. Bogdan Sonjachnyj / Shutterstock / NTB scanpix

Det minner om kvinnene som ikke erkjente problemet i #metoo-kampanjen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når vi endelig har fått satt søkelys på strukturell rasisme, påstår noen, for eksempel Mahmoud Farahmand i VG og Dara Goldar i Aftenposten, at rasisme ikke er et problem fordi de personlig ikke opplever det slik.

Fordi det er mer rasisme i andre land, for eksempel i India med sin sekteriske politikk og vold. Og fordi det finnes anti-diskriminerende lover og regler i Norge. De minner på mange måter om kvinnene som benektet problemet i #metoo-kampanjen.

Strukturell rasisme i Norge

Farahmand forteller at han har opplevd episoder eller strukturer i samfunnet andre betegner som rasisme, men som han har valgt ikke å tolke slik. Mens Goldar viser til annengenerasjon innvandreres sosiale mobilitet gjennom utdanning, unnlater han å nevne at de har lavere lønn enn etnisk norske.

Hatem Ben Mansour. Privat

Argumentasjonen ser ut til å bygges på at man bør være takknemlig fordi Norge er et såpass egalitært samfunn og ikke minst en innstilling om ikke å se begrensninger eller plassere seg selv i en offerrolle. På et personlig plan kan en slik innstilling være nødvendig. Det er hardt å strebe etter mål med en bevissthet om at løpet er rigget mot deg, og de færreste greier det mange melaninrike helter er kjent for: å jobbe dobbelt så hardt og være dobbelt så god.

Determinisme er usunt, og Norge er verdens beste land å bo i. Men realiteten er at en med etnisk norsk navn blir kalt inn til jobbintervju før en med et utenlandskklingende navn. Det samme gjelder leie av bolig, og melaninrike blir oftere stoppet av politiet. Manglende mangfold blant ledere og i styrer sier mye om strukturell rasisme.

Benekter og diskrediterer

I tillegg til å benekte fakta diskrediterer Farahmand og Goldar de som har stått frem med sin personlig historie om rasisme, og alle som ikke har fortalt om det, men som lever med det hver dag.

Les også

Hva gjør det med deg å møte rasisme? Si ;D har snakket med fire unge nordmenn.

Om strukturell rasisme er et problem, er et spørsmål som allerede er besvart. Det bør ikke ta oppmerksomhet fra det vi må snakke om: hva vi melaninrike sammen skal gjøre med strukturell rasisme. Vi må så sammen fordi de som har makt og posisjon til å gjøre noe, ikke har følt hvor skoen trykker og vanskelig kan gjøre noe med et problem de ikke kjenner.

Det er ikke tid for overdrevent positive folk med navlebeskuende analyser som «jeg er brun og har ikke opplevd rasisme, så rasisme finnes ikke i Norge». Det er en logikk Erasmus Montanus verdig.

Les andre bidrag til debatten om rasisme:

Les også

Jeg har hatt overskudd til å ignorere | Emma Jasmine Arthur

Les også

Vi ønsker ikke empati. Vi ønsker handling. | Hall Mufoncol

Les også

Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig | Frank Rossavik


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Debatt
  3. Innvandring
  4. Integrering
  5. Diskriminering

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvor mange melaninrike ser du?

  2. KRONIKK

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme

  3. DEBATT

    Vi må slutte å benekte at rasisme eksisterer i Norge

  4. SID

    Det skjer også i Norge. Jeg kjenner flere som har opplevd rasisme eller diskriminering.

  5. DEBATT

    Der noen ser systematisk rasisme, ser jeg systematisk antirasisme

  6. KULTUR

    Studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo krever «avkolonisering» av pensumet