Debatt

Kan det ha noe med vilje å gjøre når forvaltningen ikke innordner seg EØS-avtalens forpliktelser? | Per Oretorp

  • Per Oretorp
    Assisterende generalsekretær, Personskadeforbundet LTN

Et medlem av Personskadeforbundet LTN måtte igjennom 13 rettssaker, hvorav en i EFTA-domstolen, før staten endret lovbestemmelsen og 45 trafikkskadede fikk erstatning. Bildet er fra en annen sak i EFTA-domstolen. Illustrasjonsfoto: Kjetil Elsebutangen / NTB scanpix

Det er ikke så enkelt at forvaltningen mangler kunnskap.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av NAV-skandalen er det blitt rettet kraftig kritikk mot jurister, både mot domstolene, påtalemyndigheten og advokater, samt forvaltningen. Professor Hans Petter Graver hevder at kunnskapen blant norske jurister er for dårlig i forståelsen av EU-direktiver.

Per Oretorp er assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN.

Det er også hevdet at rettspleien er sulteforet, og at forvaltningen heller ikke har tilstrekkelig kunnskap. Her ligger underforstått: Hadde det juridiske miljøet blitt gjort oppmerksom på motstrid mellom norsk lov og EU-direktiver, ville dette vært løst.

Ti år før trafikkskadede fikk erstatning

Vår erfaring er at problemet ikke synes å være så enkelt. Vårt forbund, Personskadeforbundet LTN, ble gjort oppmerksom på et slikt problem i 1995, ett år etter at EØS-avtalen ble inngått.

I denne saken hadde Norge på dette tidspunkt en utelukkelsesregel for erstatning til passasjerer som var skadet i bil kjørt av ruset sjåfør. Ifølge EU-direktivet skulle dette vært en medvirkningsbestemmelse og ikke en utelukkelsesregel.

Vårt medlem måtte igjennom 13 rettssaker, hvorav tre ganger i Høyesterett og en gang i EFTA-domstolen, og det tok ti år før staten endret lovbestemmelsen og ca. 45 trafikkskadede fikk sin rettmessige erstatning.

Staten måtte erkjenne feil

I 2005 oppdaget vi en ny bestemmelse som var i strid med EU-direktivene. Denne gangen var det spørsmål om hvorvidt trafikkofre som hadde krav på oppreisning etter grov uaktsomhet hos sjåfør, kunne fremme krav overfor forsikringsselskapet. Ifølge den norske loven kunne kravet kun rettes mot sjåføren.

Det ble tatt kontakt med Justisdepartementet i september 2005, hvor det ble bedt om lovendring. Etter en del påtrykk erkjente staten at man igjen hadde trådt feil, men det tok fire år og en runde i EFTA-domstolen før loven ble endret i 2009. På tross av denne erkjennelsen, ville ikke staten betale erstatning for trafikkofre skadet før 2001 som også var rammet av samme lovfeil.

Les også

En EØS-skandale, ikke en trygdeskandale | Hans Petter Graver

Vegrer forvaltningen seg?

Igjen måtte vi gå til domstolen, denne gang med et gruppesøksmål.

Etter tre rettsrunder med avslutning i Høyesterett fikk ca. 450 trafikkskadede personer medhold i at staten måtte gi erstatning for skader tilbake til 1997. Endelig dom forelå i 2012. Det hadde altså tatt syv år for å avklare spørsmålet.

Disse eksemplene viser at forvaltningen, på tross av kunnskap, synes å vegre seg for å innordne seg internasjonale forpliktelser som EØS-avtalen pålegger medlemslandene. Kan det ha noe med vilje å gjøre?

  1. Les også

    Riksadvokaten stanser etterforskning av Nav-anmeldelser knyttet til EØS-opphold

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. EØS
  2. EU-direktiv
  3. EFTA-domstolen
  4. Høyesterett
  5. Justisdepartementet
  6. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Dette er så grunnleggende og elementær EØS-rett at det burde ringe en bjelle

  2. ØKONOMI

    DNB tapte saken om aksjefond i Høyesterett

  3. DEBATT

    Er ubetalt ferie et nytt brudd på EØS-avtalen?

  4. DEBATT

    Er Tolley-dommen uten betydning for trygdeskandalen?

  5. KRONIKK

    Akademikernes ansvar for trygdeskandalen

  6. VERDEN

    1400 rettssaker om klima: Jayden Foytlin (16) saksøker USA. «Jeg sto til anklene i klimaendringer.»