Debatt

Hvorfor skal vi ha nettbrett i skolen? | Fire forskere på digital læring

  • Cathrine E. Tømte
  • Markus Bugge
  • Sabine Wollscheid
  • Frida F. Vennerød-Diesen

Med nettbrettenes inntog i klasserommet følger også pedagogisk utviklingsarbeid som tar mye tid. Det handler om å forstå og utnytte mulighetene, skriver innleggsforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Jo mer integrert nettbrettet er blitt i det pedagogiske arbeidet, jo flere muligheter ser man.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

A-magasinet hadde for noen uker siden en reportasje om nettbrettenes inntog i skolen. Mange viktige problemstillinger ble reist, og i etterkant har enda flere blitt tilført.

Disse bidrar til å synliggjøre kompleksiteten i det at nettbrettene er blitt en sentral del av stadig flere elevers skolehverdag. Samtidig etterlyses forskning på feltet.

Pedagogisk utviklingsarbeid

Ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en tverrfaglig forskergruppe i tre år fulgt Asker kommunes satsing på innføring av 1:1 dekning av Chromebooks på alle sine skoler.

Selv om studien ennå ikke er avsluttet, er særlig tre funn verdt å få med seg.

For det første: Ingen lærere, elever eller skoleledere ønsker seg tilbake til Ipad-traller eller PC-rom. Men med nettbrettenes inntog i klasserommet følger også pedagogisk utviklingsarbeid som tar mye tid. Det handler om å forstå og utnytte mulighetene i tråd med fag, emner, elevsammensetting og trinn og om å beherske det tekniske, å ha relevant programvare og å følge med på nye trender.

Jo mer integrert nettbrettet er blitt i det pedagogiske arbeidet, jo flere muligheter ser man.

Spennet i det som vi ofte kaller for læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, er stort, både lokalt ved skolene og på tvers av skolene, noe som får betydning for hva som skjer i klasserommene.

Skal vi utdanne elever som er digitalt kompetente, må vi altså ha en større bevissthet og systematikk rundt hvordan vi anvender nettbrettene.

Balanse mellom digitalt og analogt

Enkelte i mediene ønsker seg tilbake til en analog skole med tavle, blyant og papir, men vi bør snarere diskutere hvordan vi skaper økt bevissthet rundt balansen mellom digitale og analoge praksiser.

Det er ikke nødvendigvis slik at man forkaster god pedagogisk praksis med innføring av Ipads, Chromebooks eller PC-er.

Les også

Lærer barna mer når skoler innfører Ipad? Nei! | Tor W. Andreassen

Det vi så langt har sett, handler tvert imot om at det å ha permanent tilgang til en egen digital enhet potensielt muliggjør større variasjon av aktiviteter i timene, og disse kan være både analoge og digitale, individuelle og gruppebaserte.

Elevene kan få tilpasset undervisning i klasserommet uten å måtte sitte i adskilte rom med assistenter, noe mange opplever som mindre stigmatiserende, og i tillegg får læreren bedre oversikt over elevenes egeninnsats ved at de leverer leksene digitalt.

Dessuten klippes, limes og tegnes det som aldri før. Mange elever på ungdomstrinnet er godt fornøyde med å notere for hånd, noe som også gir læreren kontroll i klasserommet når tavleundervisning står i sentrum.

Hvis alle drar lasset sammen

Dette krever digitalt kompetente lærere, og under alle omstendigheter går dette ikke av seg selv. En slik omfattende endring, som noen til og med kaller for en digital transformasjon av skolesystemet, har størst sjanse for å lykkes dersom alle drar lasset sammen.

I Asker har vi sett verdien av en systematisk tilnærming der skoleeier, skoleleder og dedikerte ressursteam av lærere har nøkkelroller i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Ikke helt ulikt andre større satsinger på skoleutvikling.

  • Her startet denne debatten: Nettbrettene rykker inn i klasserommet. Ingen vet helt hva det gjør med læringen.

Les mer om

  1. Nettbrett
  2. Skole og utdanning
  3. Ipad
  4. Forskning
  5. Teknologi

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.

  2. OSLO

    70 prosent av Oslo-elever har egen skjerm. Denne skolen holder igjen.

  3. KRONIKK

    Å fjerne mobiltelefonene i skolen er lettvint og utdatert

  4. NORGE

    Norske «edtech»-selskaper har over 300 millioner brukere. – Norske lærere er for dårlig til å bruke dem.

  5. DEBATT

    Tar du skjermen ut av skolen, tar du skolen ut av samfunnet

  6. DEBATT

    I Norge bor det minst 200.000 ikke-digitale eldre. Hva med dem?