UDI: Tar vi godt nok vare på enslige mindreårige asylsøkere?

Aftenposten har gjennom flere artikler skrevet om enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten foresatte. Jeg er enig i at dette er en ekstra sårbar gruppe som trenger omsorg. Vi i Utlendingsdirektoratet tror at mye kan gjøres gjennom et godt samarbeid på tvers av ulike etater.

De siste årene har omtrent hver tiende asylsøker oppgitt at de er enslige mindreårige. Vi kan alltid gjøre en enda bedre jobb for å ta vare på dem, men vi skal også være klar over at ikke alle er så unge som de gir seg ut for.

Dette skaper noen utfordringer.

Endel lyver om alder

Utlendingsdirektoratet må kunne fastsette så rett alder som mulig for å sikre at vedtaket blir riktig. Enslige mindreårige har nemlig noen rettigheter som voksne ikke har.

Dessverre har vi erfart at en del voksne søkere har prøvd å skaffe seg de samme rettighetene ved å lyve på alderen. Noen har sagt at de er mindreårig selv om de i realiteten er midt i 20-årene eller eldre. Når voksne personer dessuten har opptrådt truende og bedrevet alvorlig volds— og narkotikakriminalitet på mottak som skal være for ungdom, måtte vi gjøre noe med det.

Tidlig aldersundersøkelse gir oss større sikkerhet for alderen til søkeren, og vi får gitt et riktig botilbud.

Hvis det er tvil om alderen, mener vi det er mindre risiko ved å sende en vi feilaktig tror er over 18 år til et voksenmottak for en kort periode, enn å la voksne bo i et mottak beregnet på mindreårige.

Det kan være krevende å fastsette sannsynlig alder på en søker uten ID-papirer. Den medisinske aldersundersøkelsen er den mest objektive vurderingen vi har. Alle som er i kontakt med enslige mindreårige asylsøkere blir hørt når vi fastsetter alder.

Når vi vekter ulike uttalelser, vurderer vi hvilken kontakt de har hatt med søkeren. En godt begrunnet uttalelse fra en fagperson veier tyngre enn et ubegrunnet synsinntrykk fra noen som bare har møtt søkeren i kort tid.

Endret rutinene

Asylmottakene er frivillige botilbud. De aller fleste som forlater mottaket gjør dette frivillig og kommer til rette igjen.

Det er likevel grunn til bekymring for noen av dem som drar uten å si fra. Det er politiets oppgave å etterforske disse sakene, men vi i Utlendingsdirektoratet er også opptatt av å finne ut mest mulig om hvem disse personene er.

Etter et omfattende kartleggingsarbeid i samarbeid med politi og barnevern, endret vi i fjor en del av rutinene og arbeidsmetodene våre.

Et viktig grep var å etablere et hurtigspor med raskere saksbehandling i alle ledd for søkergrupper som vi av erfaring vet forlater mottaket. Ofte er dette unge gutter og menn som senere dukker opp i de åpne rusmiljøene, og de utnytter asylordningen for å bedrive kriminalitet.

Dette er en tung og krevende gruppe som koster samfunnet store ressurser. I denne gruppen finner vi også mindreårige. Noen av dem er ofre for menneskehandel og blir tvunget av bakmenn.

Tidlige aldersundersøkelser gjør oss i stand til å fatte vedtak, selv om personen senere skulle forsvinne. Det kan også redusere risikoen for at en søker blir en «kasteball» mellom ulike systemer fordi alderen ikke er fastlagt.

Vi har dessuten endret rutinene våre slik at vi skal kunne fange opp ekstra sårbare blant de mindreårige.

Vår erfaring er at det stort sett er mindre bråk og uro på mottakene for enslige mindreårige nå enn tidligere.

Alle oppfyller ikke vilkårene

Selv om vi flytter enslige mindreårige til ordinære mottak mens saken blir behandlet, betyr ikke dette at vi sender dem til et utrygt sted. I voksenmottakene bor det både familier og enslige, og enslige kvinner og menn bor adskilt.

Alle som kommer i kontakt med asylsøkere vet at terskelen for å få asyl i Norge er høy. Behandling av søknader for enslig mindreårige asylsøkere har prioritet i Utlendingsdirektoratet, men det betyr ikke at alle oppfyller vilkårene for å få opphold.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.