Debatt

Nordmenn stoler langt mer på forskerne enn myndighetene i spørsmål om mat | Arvid Hallén

  • Arvid Hallén

Den lave tilliten til myndighetene når det gjelder mat skyldes kanskje en mistanke om at informasjonen er formet av politikk og interesseorganisasjoner, ikke basert på forskning, mener administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Folk vil ha kunnskap, skriver Arvid Hallén.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har spurt nordmenn hvem som er best kvalifisert til å gi oss kosthold— og ernæringsråd? Hele 72 prosent pekte på forskerne. Man må se langt etter de neste på listen som var myndighetene (30 %), matbransjen (27 %), interesseorganisasjonene (16 %), journalister (5 %) og bloggere (4 %).

For mye råd og formaninger

At myndighetene skårer lavt, kan ikke skyldes mangel på offentlige informasjonssider. Et raskt nettsøk viser at Mattilsynet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har sider med råd om fem om dagen og formaninger om å spise mer fisk.

Den lave tilliten til myndighetene skyldes kanskje en mistanke om at informasjonen er formet av politikk og interesseorganisasjoner, ikke basert på forskning.

Det er også mulig at nettsidene i for stor grad er preget av råd og formaninger, og i mindre grad forklarer sammenhenger og formidler den forskningsbaserte kunnskapen jeg tror mange ønsker seg.

Vi googler før vi bestiller legetime eller spiser

For 50 år siden kom pasienter ærbødig inn på legekontoret, fortalte legen hva som plaget dem, fikk skrevet ut en resept og tok medisinen slik den var forskrevet.

I dag har mange av oss googlet symptomene våre lenger før vi har logget oss på for å bestille legetime. Vi har kanskje en klar mening om det er en bakteriell infeksjon eller et virus som rir oss og hvilken type antibiotika som vil passe best.

For at forskningen skal bli relevant for oss, må vi forstå hvordan forskning fungerer

Mange ønsker å ha en samtale med legen for å forstå sin egen situasjon bedre og kanskje til og med en diskusjon behandlingsalternativer.

Jeg tror det samme kan gjelde kosthold.

Som leder for Forskningsrådet ser jeg at interessen for forskning øker år for år. Utfordringen er imidlertid at vi sjelden kan hente kunnskapen vi trenger i hverdagen fra ett forskningsprosjekt eller få oversikt over kunnskapsstatus på et felt fra én enkeltforsker.

For at forskningen skal bli relevant for oss, må vi forstå hvordan forskning fungerer, og vi trenger noen som kan samle og sammenfatte den mest oppdaterte kunnskapen.

Hvordan påvirker maten oss

Forskningsdagene, som arrangeres over hele landet de neste ukene, er et forsøk på å skape større folkelig engasjement og økt innsikt i forskning.

Årets tema er mat, og gjennom arrangementene forsøker vi å formidle kunnskap om matforskning, hvordan ulike typer mat påvirker oss og hvordan vi kan fø klodens snart ni milliarder mennesker.

Hva med den genmodifiserte maten?

Les også

GMO-skepsisen er stor, men de fleste genmodifiserte organismer produseres av naturen selv | Paul E. Grini og Melinka A. Butenko

Det er liten tvil om at vi i fremtiden vil bli stilt overfor stadig flere valg. Ikke bare om mat, men om helse, miljø, klima og temaer vi ennå ikke har tenkt på. Sikkert er det også at vi ikke ønsker en befolkning som ukritisk gaper opp og svelger myndighetenes medisin, eller noen andres medisin for den saks skyld.

Skal vi lykkes må vi gjøre mer for å bringe forskningsresultater ut til folk og gi dem kunnskapen de trenger for selv å ta gode valg.

Twitter:@ArvidHallen

Få med deg og delta i de beste og viktigste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Supermat er ren bløff - og kraftig overpriset

  2. Les også

    Mat handler om mye mer enn sunt og usunt, kalorier og tilsetningsstoffer. Det handler om følelser. | Elisabeth L'orange Fürst

  3. Les også

    Kronikk av Johan Rockström og Gunhild Stordalen: Fullt mulig å endre morgendagens matbord

  4. Les også

    Mediene er myteskapere i fri dressur

Les mer om

  1. Debatt
  2. Helse
  3. Næringsmiddelindustrien
  4. Matsikkerhet
  5. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    FNs klimapanel er nøytralt og formidler ikke politiske budskap | Audun Rosland

  2. DEBATT

    Debatten rundt rovdyrene i Norge består i økende grad av løgner og propaganda | Odden, Linnell og Krange

  3. DEBATT

    Meninger: Kan vi spise oss til bedre karakterer?

  4. DEBATT

    Ansvaret ligger fullt og helt hos den som deler andres nakenbilder | Anne Merete Ansok

  5. DEBATT

    Nå er tiden inne: Ja til stemmerett til 16- og 17-åringer

  6. SPREK

    Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.