Debatt

«Er du sikker på at det er så ille da? Litt erting må en jo tåle.» | Ingrid Lund og Anne Helgeland

  • Ingrid Lund, professor ved Pedagogisk Utviklingssenter, Universitetet i Agder og Anne Helgeland, seniorforsker og familieterapeut ved Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse, Sørlandet sykehus

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til.» NTB Scanpix

En ny forståelse av mobbing må også omfatte de voksne. Flere tusen elever opplever seg mobbet av voksne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mobbing – i løpet av de siste 50 årene har det vært ulike diskusjoner knyttet til begrepet. Vi ønsker å utfordre forståelsen av og innholdet i de ulike definisjonene som har vært etablert og anvendt.

Olweus' definisjon

Dan Olweus regnes som en pioner innen mobbelitteraturen og gjorde på 1970-tallet et banebrytende forskningsarbeid. Han definerer mobbing på følgende måte:

«En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.»

Ingrid Lund

Anne Helgeland Picasa

Her er det frekvens og tidsaspektet som står i sentrum for definisjonen. Senere blir også ujevne maktforhold og begreper som ondsinnet erting, aggresjon, intensjonalitet, ønske om makt og andre begreper anvendt. De fleste forklaringer retter seg mot individet – barnet som offer eller mobber – og de er ofte mangelfulle og begrensende for å forstå mobbing som er et komplekst og sammensatt fenomen.

Søndergaards definisjon

Den danske forskeren Marie Søndergaard beskriver mobbing som sosiale prosesser på avveie. Her er dynamikken i inkluderings- og ekskluderingsprosesser i fokus. Ut fra dette perspektivet blir disse spørsmålene viktige å besvare for å forstå mobbing:

– Hva er det som skjer når noen holdes utenfor?

– Hvordan forstå de sosiale prosessene i barne- og ungdomsgruppene?

– Hvordan får vi barn og unge til å samarbeide til tross for ulikheter?

– Hva må voksne gjøre for å skape trygge læringsmiljøer i barnehage og skole?

Her rettes lyskasteren mot barns oppvekstvilkår i hjem, barnehage, skole og fritid.

Fra barnet til omgivelsene

Dette betyr ikke at barnets individuelle forutsetninger ikke er en del av de sosiale prosessene, men hovedfokus rettes mot relasjonene og konteksten. Da går vi fra: «Hva er det som er galt med det barnet?» til :«Hva er det i omgivelsene rundt barnet som gjør at det går galt?».

Og vi får svar som går fra diagnoser, individuelle egenskaper hos barnet og voksnes negative definisjoner av enkeltbarn – til å stille spørsmål ved ledelsen i barnehagen og skolen, hjemmemiljøet og kvalitetene i de relasjoner som barnet har eller ikke har.

Dette skiftet av fokus får konsekvenser for forebygging av mobbing, hva man ser etter når man avdekker mobbing, hvordan man kan stoppe mobbing når det først har skjedd og hvordan man følger opp i etterkant.

Fokus rettes mot de forhold som barnet og ungdommen er en del av. Ansvaret for arbeidet mot mobbing i barnehage og skole ligger da hos de voksne, slik at systematisk arbeid mot mobbing, tydelig ledelse på ulike nivåer, sammen med et bevisst relasjonsfokus er det som avgjør om mobbing får gode eller dårlig vekstvilkår.

Vår definisjon - også voksne mobber

Vi bygger videre på en merkbar trend i internasjonal forskning som i større grad enn tidligere legger vekt på sosiale aspekter av forståelsen av mobbing . Vi ønsker å fremme en ny definisjon av mobbing i skole og barnehage, men erkjenner at en definisjon ikke kan romme alt. Det er nå en gang slik at noe havner i skyggen når lyskasteren rettes mot det spesifikke man ønsker å belyse.

Vår definisjon er som følger:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning.

Her er det tre kjerneelementer:

1. Voksne mobber

2. Mobbing hindrer grunnleggende behov som opplevelsen av å høre til og være en betydningsfull deltager i et fellesskap

3. Mobbing hindrer den enkeltes medvirkning.

Så langt vi vet, er det ingen definisjon som spesifikt understreker at voksne også kan mobbe barn. Elevundersøkelsene fra 2016 viser at. 1,8 % av elevene opplever seg mobbet av voksne på skolen den siste måneden. 431.778 elever deltok i undersøkelsen, så det betyr at 7772 elever i norsk skole utsettes for mobbing av voksne. Det er et høyt tall, og det er 7772 barn og unge for mye.

Mobbing i barnehagen

Mobbebegrepet er inntil de siste år i langt mindre grad anvendt i barnehagen, og forskningen er langt mindre omfattende enn i skolen. Likevel viser forskningen fra de senere år med all tydelighet at mobbing også foregår i barnehagen.

Også her har vi undersøkelser som bekrefter at voksne bidrar til at barn blir mobbet. Og enten vi retter blikket mot barnehage eller skole så burde ingen barn sitte igjen med en opplevelse av å bli utsatt for mobbing av voksne.

Vi vet at noen barn og unge er mer sårbare enn andre. Noen trenger mer oppmerksomhet og voksne som er seg bevisste hvordan disse barna skal møtes. Det er en del av å jobbe i barnehage og skole, å møte mangfoldet, sårbarhet, styrke, diagnoser, sinne, glede og fortvilelse. Og da er det enkelte barns subjektive opplevelse sentralt.

Barn og unge har en rett til å bli hørt og tatt på alvor, uavhengig av om voksne ikke forstår eller kjenner igjen det barnet formidler. Men – hvordan skal et barn kunne si sin mening og gi uttrykk for sine opplevelser dersom frykten for å ikke bli hørt og tatt på alvor er stor?

Halvparten forteller ikke om mobbing

Ny forskning viser at halvparten av barn og unge som utsettes for mobbing ikke forteller voksne at de blir mobbet. Noen rapporterer at de er redd for å bli latterliggjort, andre har erfart at det de forteller blir bagatellisert eller at ingen endring skjer.

Men det er også slik at for å kunne si ifra, må en kjenne at det er trygt å dele sine opplevelser, tanker, ideer, feil og styrker. Derfor er barn og unge avhengige av at voksne legger til rette for inkluderende læringsmiljøer der den enkelte opplever seg som en betydningsfull deltager.

I inkluderende læringsmiljøer definerer ikke de voksne barns handlinger som «ondsinnede», eller veileder sårbarhet med: «skjerp deg». Der handler det om at de voksne er ansvarlige for å forebygge at mobbing skjer, for å avdekke de sosiale prosessene som er på avveie, for å stoppe uønsket adferd og for oppfølging der vi ser at barn og unge trenger ekstra veiledning og støtte i å håndtere både egne og andres følelser.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Mobbing
  2. Forskning og vitenskap
  3. Barn og unge

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Debatten om hvordan mobbing skal forstås må løftes ut i det offentlige rom.

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Dette gjør du hvis barnet ditt mobber – syv konkrete tips

  3. DEBATT

    Mangelfullt om mobbing | Dan Olweus

  4. OSLOBY

    774 Oslo-barn sier at de blir mobbet på skolen

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing

  6. SID

    Barneombudet svarer om mobbing: Du har rett til å ha det bra på skolen