Debatt

Et land blir ikke «great again» ved å lukke grensene mot naboene. Det blir «alone again» | Jonas Gahr Støre

  • Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet

Da Romatraktaten ble feiret i Roma forrige helg, markerte folk fra alle EUs 27 medlemsland sin støtte til unionen med ballonger, flagg og slagord. Slawomir Kaminski , Agencja Gazeta/Reuters

Vi ser nå fremveksten av et europeisk samarbeid i flere hastigheter. Det gir Norge nye muligheter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

EU har lagt bak seg feiringen av Romatraktaten fra 1957. Det har vært en 60-årsdag med bismak. I dag ser vi et EU med store indre spenninger – Storbritannia på vei ut, protester i mange land og nasjonale ledere som vokser seg større på motstand mot EU.
Nettopp derfor er det verdt, først, å minne om det historiske bakteppet for Romatraktaten. Godt inne i et nytt århundre er det lett å miste etterkrigstidens historiske drama av syne: Innsatsen for å sikre varig fred mellom tyskere og franskmenn.

Avtaler for økonomisk samarbeid som skulle gjøre nye kriger umulige. Dannelsen av NATO for å demme opp mot Sovjet-makten i øst.

Alt dette var på plass da seks stater signerte traktaten i Roma for 60 år siden.

Vel verdt en Nobels fredspris

Resten er, som det heter, historie. Og da Berlin-muren falt i 1989 innhentet historien det europeiske samarbeidet, på ny. I årene før murens fall ønsket ikke de tolv vesteuropeiske EU-landene å ta imot nye medlemmer.

Jeg husker det godt; budskapet fra EU i 1988–89 da EFTA-landet Østerrike ønsket medlemskap. Svaret fra Brussel var et høflig nei. Det fikk holde med samarbeid om et felles marked. Resultatet ble EØS-avtalen som videreførte tradisjonen med like regler i Europa.
Men historien meldte seg med all sin kraft. Muren falt. Sovjetunionen kollapset.

EU levde opp til sine demokratiske idealer ved å invitere inn de nye demokratiene i øst, og de EFTA-landene som ønsket medlemskap.

Det var historisk sus over den avgjørelsen, vel verdt en Nobels fredspris. Tenk på alternativet, at EU hadde latt de uprøvde demokratiene ligge der i usikkerhetens mellomrom, med et autoritært Russland på den ene siden og et stadig mer integrert EU på den andre. Det kunne utløst nye dype konflikter.

Videre fordypning har ikke legitimitet

I dag ser vi et EU med sterke spenninger. Men vi bør huske at mye som ikke når overskriftene går traust videre, et omfattende samarbeid som fungerer dag for dag, fra forskning til felles regler for handel og studentutveksling og mye mer.

Likevel, ideen fra Roma og Maastricht om «en stadig tettere union» har mistet sin livskraft.

Den ene grunnen er manglende oppslutning hos folkene. Fortsatt vender velgerne seg til sine nasjonale myndigheter når de vil stille politikken til ansvar. Vi så det etter finanskrisen. Regningen ble gjort opp i hvert enkelt land. Videre fordypning har ikke legitimitet. Derfor bør det ikke forfølges.
For det andre er spennet internt i EU for stort, mellom nord, sør, øst og vest. Alle land i den åpne verdensøkonomien vil integreres tettere som følge av teknologiske endringer. Det er derimot ikke tilslutning til, ei heller særlig mulig å se for seg, store politiske steg mot tettere integrasjon.

Tettere regional samordning

Men det finnes en annen vei. Et EU i flere hastigheter, med sterkere regioner innad i EU – og et EU som overfører flere oppgaver til hvert enkelt land.

Vi ser allerede at EU-landene nå diskuterer mer åpent og realistisk enn før den gamle ideen om et EU i flere hastigheter. Land som vil gå dypere i felles løsninger kan gjøre det, mens land som ikke ønsker det kan stå utenfor.

EU blir dermed en ramme for samarbeid mellom land, med klare, og noe ulike, praktiske resultatmål, snarere enn integrering mot en stadig tettere union for alle.

Vi ser også tegn til tettere regional samordning mellom land i EU. Det synes i sør, det synes i øst og det synes mellom de statene som i 1957 grunnla EU. Hva med nord? Også landene nord i Europa, med Tyskland som den sterkeste aktøren, har felles interesser av fordypet samarbeid med konkrete mål. Det gjelder innen områder som utdanning, forskning, miljø, forsvar og nye transportløsninger, og det gjelder holdningen til Russland i området rundt Østersjøen og i Arktis. Også Storbritannia vil ha interesse av å delta i et slikt samarbeid.

Styrk samarbeidet

Flere oppgaver kan, og bør, samtidig overføres fra felles nivå til hvert enkelt land. Noe må gjelde alle. Viktigst er felles regler for et felles marked. EØS-avtalen gir Norge trygghet for at dette regelverket også gjelder for oss. Dette regelverket må gi Norge og andre land rom til å sikre at arbeidstagernes fremforhandlede rettigheter ivaretas.

At vi fritt kan søke arbeid i andre europeiske land må ikke føre til en spiral nedover for lønninger og standarder i det norske arbeidslivet.

Utenrikspolitisk vil Norden få nye muligheter i et Europa-samarbeid i ulike hastigheter og med sterkere regioner. I en ny regjering bør Utenriksministeren igjen få ansvar for hele Europa-politikken, ikke stykke den opp som i dag. Vi kan fordype vårt eget samarbeid med våre naboland og Tyskland, ikke minst i nordområdene. Men ikke noe land i Europa, heller ikke Norge, kan bli «great again» ved å lukke grensene mot naboene, da blir man snarere «alone again». Det er det verdt å minne om, 60 år etter at Romatraktaten ble til.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mer om EUs 60 års jubileum og euroen:

Les også

EU er en union av ti tusen fillesaker | Frank Rossavik

Les også

Skjebneår for euroen | Elisabeth Holvik

Les også

Lederne planlegger en ny kurs for Europa. Det kan få konsekvenser for Norge.

En kort innføring i EU, Eurosonen, EØS, EFTA, Tollunionen og Schengensamarbeidet:

Les mer om

  1. EU
  2. EØS
  3. Norge
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Lederne planlegger en ny kurs for Europa. Det kan få konsekvenser for Norge.

  2. VERDEN

    Emmanuel Macron la frem planer for dramatiske endringer i Europa

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Ideen bak EU har aldri vært viktigere

  4. KOMMENTAR

    Seminarer om den europeiske drøm får heller tas noen tusen håndvasker senere

  5. KOMMENTAR

    Vanskelig å kaste ut problembarn

  6. KOMMENTAR

    Er Norden på vei mot et felles forsvar?