Debatt

Kort sagt, mandag 27. februar

  • Redaksjonen

Kostråd, Downs syndrom, designkonkurranse og kommunesammenslåing. Dette er dagens korte leserinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statens kostråd forebygger overvekt

Kari-Mette Walmann Hidle hevder at «vi blir fetere og fetere selv om vi følger statens kostråd». Problemet er imidlertid at svært få faktisk følger kostrådene, og usunn mat er en av hovedårsakene til død av hjerte- karsykdom i Norge. Ved å følge kostrådene reduseres risikoen for overvekt, diabetes og hjerte- karsykdom.

Forfatteren oppfordrer også helsepersonell til å tenke nytt og viser til alternative forklaringsmodeller med større inntak av fett og lavere inntak av karbohydrater. Dette begrunnes i populærlitteratur, en journalists artikkel om temaet, et foredrag og en studie ved Universitetet i Bergen. Disse kildene føyer seg inn i rekken av et økende antall publikasjoner og meningsytringer fra et stort fagfelt, men de mangler kunnskapsbasert dokumentasjon som kan forsvare en vesentlig endring i behandlingen av fedme.

Dagens kostråd er kunnskapsbaserte og revideres ved behov. Vi kan derfor trygt anbefale dem for alle, både tykke og tynne. Nasjonalt råd for ernæring arbeider for tiden med å undersøke om nyere kunnskap gir grunn til å korrigere kostrådene om fett.

Jøran Hjelmesæth, professor og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kjetil Retterstøl, professor, Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og Liv Elin Torheim, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle er medlemmer av Nasjonalt råd for ernæring


Sterkt signal om uønskede barn

Etter at Bioteknologinemnda anbefalte bruken av NIPT-blodprøve for å fastslå om et foster kan ha Downs syndrom (DS) har også Helsedirektoratet sluttet seg til anbefalingen. Det er nå opp til våre politikere å avgjøre om dette skal være et tilbud til alle vordende foreldre over 38 år. Det finnes selvfølgelig argumenter for å ta i bruk dette hjelpemiddelet, men det finnes bedre argumenter mot at dette blir et tilbud betalt av staten.

Det viktigste argumentet er at det vil sende et ytterligere sterkt signal til vårt samfunn om at mennesker med DS er en gruppe som ikke er ønsket i vårt samfunn. Våre politikere sier: «Alle skal med», men her er det øyensynlig, med et hederlig unntak for KrF, langt mellom liv og lære. Her er det snakk om «strømlinjeformet» utsortering.

Mennesker med DS sier selv at deres største utfordring er de holdningene de blir møtt med i vårt samfunn. Og holdninger skapes ikke gjennom hva vi sier, men hva vi faktisk gjør. Toppolitikere er blant de viktigste premissleverandører og holdningsskapere i samfunnet. Hvis de beslutter at det er en oppgave for staten å tilrettelegge og betale for den mest effektive metoden å sortere ut hva som øyensynlig er uønskede mennesker, vil det forsterke problemene for dem med DS som allerede lever blant oss. Like viktig er det at dette vil legitimere en oppfatning av at vi snakker om annenrangs borgere.
I dag dreier dette seg om mennesker med DS, men hvem blir de neste? Ikke la oss lure, legevitenskapen vil fortsette å utvikle nye metoder for å finne ut fostres egenskaper. Vi hverken kan eller skal stoppe den medisinske utvikling, men det går an å stoppe opp og tenke seg om før man hopper på ethvert «fremskritt».

Et samfunn vil alltid, på godt og vondt, bestå av alle typer mennesker. Hvis man begynner å «tukle» for mye med våre egenskaper i håp og tro om at i fremtiden vil alle være «perfekte», er man på ville veier. Tenk dere om på Løvebakken!

Lars Erik Brustad, daglig leder i NNDS - Norsk Nettverk for Down Syndrom


Kommunesammenslåing?

Her er ingen tvang. Vil du ikke – så skal du…

Thorbjørn Andersen, Halden


Flytoget får ikke min design-stemme

«Flytoget» (det flyr ikke!) er en av ti nominerte i Norges beste design. Men her blander man hummer og kanari, konsept med design.

Konseptet «Flytoget» imponerer meg ikke særlig, men selve toget og særlig dess krengetog-søster BM73 (i sin tid kalt «Signatur») er virkelig topp design. Sammenlignet med andre tilsvarende tog i Sverige og ellers ute i Europa har det toget helt fremragende løpeegenskaper uten å slingre, støye, riste eller annet som mange andre hurtige motorvogner i Europa gjør.

Ta en tur med det til Göteborg, og opplev hvordan det får utnyttet sine krengeegenskaper mellom Kornsjø og Öxnered og sine fartsressurser fra Öxnered til Göteborg på en så behagelig måte at våkner man etter en høneblund og det er mørkt ute, er man ikke sikker på om toget kjører i 200 km/h eller står og venter på grønn signal.

Men med den svada-begrunnelsen som juryen gir, kan jeg ikke gi min stemme til «Flytoget».

Matz Lonnedal Risberg, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nasjonalt råd for ernæring
  3. Overvekt
  4. Kommunesammenslåing

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august