Vi ønsker ikke kjønnsløse kjeledresser eller avkjønning

  •  Inge Alexander Gjestvang
Det er ikke et problem om en jente liker rosa, det er et problem om rosa er det eneste valget, skriver Inge Alexander Gjestvang.

Kristian Gundersen tegner et skremmebilde.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I kronikken «Dekonstruksjonen av mann og kvinne» kritiserer Kristian Gundersen interesseorganisasjoner for minoriteter for ikke å være enige med majoriteten. Det er helt riktig. Selve bærebjelken i et demokrati er at også minoriteter kan kjempe for å endre verden.

FRI er opptatt av demokrati. Lik rett til å delta og påvirke verden i den retningen man vil. Det er ikke noe sensasjonspreget over at organisasjoner som FRI forsøker å påvirke gjennom ulike kanaler. Minoriteter har ikke tid til å vente på at majoriteten er klar til dele ut rettigheter.

Lovendringer endrer holdninger

Våre seire har ikke kommet fordi majoritetssamfunnet har endret mening, men fordi modige politikere har foreslått og vedtatt endring.

Lovendringer er ikke uviktige for folks liv. Lovendringer endrer holdninger og menneskers syn på seg selv. Innføring av likekjønnet ekteskap i USA i 2015 førte for eksempel til at selvmordstallene blant unge homofile stupte.

Les også

Aftenposten mener: Viktig signal om beskyttelse av homofile

Det er fortsatt en vei å gå når det gjelder rettighetene til og beskyttelsen av LBHTI-personer. Gundersen viser til en metodebok for politisk påvirkning som flere interesseorganisasjoner i Europa benytter seg av. Blant annet i land der lhbt-personer blir utsatt for hat, vold og diskriminerende lovverk.

Strategien er lett å kjenne igjen fra vår egen bevegelse. På 50-tallet forsøkte den å gi homofile rettigheter til tross for at homofili var straffbart og ansett som psykiatri. Da fikk vi også anklager om at synlighet ville være skadelig for barn og unge. De ville kunne bli forvirret i egen orientering. Minoriteten burde skjules for å beskytte normen.

Tegner et skremmebilde

Skremmebildet Gundersen tegner av noen mektige lobbyister som arbeider i kulissene for å dekonstruere fenomenene mann og kvinne, inkluderer også menneskerettighetsforkjempere som risikerer livet for å være den de er. Der hvor åpenhet ikke er et alternativ.

Gundersen ser ut til å erkjenne at mange LHBTI-personer har utfordringer. Men han har ikke forslag til løsninger. I dag opplever spesielt transpersoner mistenkeliggjøring og hatefulle ytringer. Transkvinner stemples som potensielle overgripere.

Les også

Det er farligere å være en transperson enn å møte en

Gundersen blander begrepene kjønnsløst og kjønnsmangfoldig. FRI anerkjenner at mennesker er forskjellige, og ønsker ikke kjønnsløse kjeledresser eller avkjønning.

Selv om samfunnet i dag heier frem individet og valgfriheten i større og større grad, er barndommen mer blå og rosa enn den var for noen generasjoner tilbake. Men vi ønsker ikke påtvinge barn en annen identitet enn den de har. Satt på spissen: Det er ikke et problem om en jente liker rosa, det er et problem om rosa er det eneste valget og å velge noe annet møter reaksjoner.

Å bryte mønstre og skille seg ut fra mengden vekker alltid reaksjoner, uansett hvordan samfunnet er. Det er kanskje her vi skal ha fokus.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter