Aksepterer Nationen faunakriminalitet?
Omtanke for natur og ville dyr er viktigere enn noensinne – ikke aksept for det motsatte.
I en kommentar av Eva Nordlund i Nationen 20. oktober anklages NOAH - for dyrs rettigheter for å drive «korstog» og «fyre opp under forakt».
Hva er grunnlaget for dette? Jo, at vi anmelder en jegers oppfordring til å skyte kritisk truet ulv ulovlig. Nationens kommentator mener NOAH burde ha «raushet» med jegeren fordi hans løse jakthund døde i konflikt med ulv.
NOAH føler med hunden og alle som mister dyr. Men løsningen er ikke aksept for faunakriminalitet. Vi må heller endre vår egen adferd for å minske risikoen for konflikt.
Nationens kommentar er problematisk på flere måter. Ved å gå til angrep på en aktør som reagerer mot oppfordring til faunakriminalitet, bidrar kommentatoren selv til å bygge opp under slike holdninger.
Stigmatiserende ordbruk
Vi vet at ulovlig skyting er et alvorlig problem for ulv i Skandinavia. Stadig flere arter er truet, og omtanke for natur og ville dyr er viktigere enn noensinne – ikke aksept for det motsatte.
Samtidig prøver Nordlund tilsynelatende å skremme mennesker fra rovdyrdebatten med stigmatiserende ordbruk. Her slenges påstander ut om «religiøst korstog», «trusler», «mørkt og dypt hull (av) forakt», et natursyn der «mennesket (er) fraværende», «arrogant (…) maktelite» og «respektløshet». Alt dette knytter de til NOAH. Uten annen oppgitt grunn enn at vi kjemper for de truede rovdyrene.
Avisen skaper et debattklima hvor bare det å snakke for rovdyrene og mot faunakriminalitet, stemples som «respektløst».
Man må spørre om dette er et bevisst forsøk på å skremme natur- og dyrevernere fra å tale rovdyrenes sak. Forskning fra Norsk institutt for naturforskning viser at mange som er for rovdyr i distriktene, velger å tie om sine holdninger for ikke å tråkke dem som misliker rovdyr, på tærne. Nationen er selv eksempel på at det er en gest som ikke gjengjeldes.
Den sjette artsutryddelen er reell
Nationen bidrar til et debattklima hvor det er andre spilleregler for dem som kjemper for at truede dyr skal være levedyktige, og dem som ønsker å skyte dyrene. Den ene siden skal åpenbart føle seg «respektløse», «foraktfulle» og «arrogante» bare ved å tale dyrenes sak.
De som har et standpunkt som går imot prinsippene i naturmangfoldloven, forventes imidlertid ikke å holde noe tilbake. Det er et debattgrunnlag som NOAH ikke ønsker å delta i.
Naturkrisen og den sjette artsutryddelsen er reelle. Dette er bakteppet for rovdyrdebatten, og for at NOAH mener den først og fremst bør handle om hvordan vi skal gi truede arter mer rom, og klare å leve sammen med dem.
Nordlund mener at rovdyrdebatten ikke handler om naturvitenskap eller økologi. Men det gjør den. Problemet er at kommentatoren velger bort slik forskning i sitt virkelighetsbilde.
15.000 forskere bak oppropet «A warning to humanity» i Bioscience (2017), oppfordrer verdens land til å restaurere natur med rovdyr.
David Attenboroughs nye film understreker at «rewilding» må være blant løsningene på vår tids problemer. Vi trenger de ville dyrene. Og vi trenger at mange tør å stå opp for dem.
