Debatt

Et uansvarlig hasardspill med liv og helse som innsats

  • Stig S. Frøland
    Stig S. Frøland
    Professor og spesialist i infeksjonssykdommer

Forskere har anbefalt å la koronaviruset spre seg fritt blant unge, friske mennesker. Her fra Spania i august. Foto: Andrea Comas/AP/NTB

Inntil vaksiner gir effektiv flokkimmunitet, må vi begrense spredning på bred front.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For kort tid siden offentliggjorde en internasjonal gruppe forskere en erklæring kalt «Great Barrington Declaration» (GBD). Den går inn for en helt annen strategi i bekjempelsen av covid-19-pandemien enn den de fleste land har satset på: smitteoppsporing, karantene, isolasjon av smittede og ulike former for nedstenging av samfunnet.

Omfanget av nedstengingstiltak har variert fra land til land. De strengeste har oftest hatt begrenset varighet. Men de har uansett hatt alvorlige konsekvenser for både samfunnsøkonomien og enkeltmenneskers helse. Dette er ikke overraskende, men i overensstemmelse med erfaringene fra tidligere epidemier.

Alternativ strategi

Underskriverne av erklæringen mener omkostningene ved den rådende pandemistrategien gjør at den er både feilaktig og skadelig. De har derfor lansert en alternativ strategi: Siden død og alvorlig sykdom som følge av koronaviruset ikke er noen stor trussel for friske, yngre mennesker som utgjør majoriteten av befolkningen, bør man la viruset spre seg fritt her. Det bør ikke være noen begrensende tiltak hverken i det private eller offentlige liv.

Dette vil ifølge underskriverne føre til at en tilstrekkelig andel av befolkningen vil bli immun mot viruset, slik at det ikke lenger kan spre seg. Befolkningen har da oppnådd den nødvendige flokkimmunitet.

Les også

Få oversikt: Dette er de nye tiltakene mot koronasmitten

Hva med eldre og syke?

Men hva med den delen av befolkningen som risikerer alvorlig infeksjon, eventuelt død? Det vil si eldre mennesker og personer med andre sykdomstilstander som disponerer for alvorlig forløp, blant annet hjerte/lungesykdom, overvekt og diabetes? Her lanserer erklæringen det noe luftige begrepet «focused protection». En rekke tiltak skal isolere og beskytte risikoindivider mot smitte.

Denne oppskriften kan umiddelbart virke besnærende. Problemet er bare at den hviler på sviktende vitenskapelig grunnlag. Det gjelder for det første klokkertroen på at man kan oppnå effektiv flokkimmunitet på denne måten.

Usikkerhet om flokkimmunitet

Beregninger tyder på at i hvert fall 50–70 prosent av befolkningen må være immune for at pandemiviruset ikke lenger kan spre seg. Enkelte av erklæringens initiativtagere har uttalt at 10–20 prosent kan være tilstrekkelig, noe som er usannsynlig. I dag vet vi ikke om naturlig infeksjon med koronaviruset i det hele tatt gir langvarig immunitet.

Flere tilfeller av reinfeksjon med viruset er allerede beskrevet. Det er derfor høyst usikkert om effektiv flokkimmunitet kan oppnås slik underskriverne mener. Hvis dette ikke skjer, risikerer vi at viruset holder seg i samfunnet med stadig nye sykdomstilfeller og risiko for overbelastning av vårt helsevesen.

Det er også et faktum at alvorlig sykdom og død kan ramme tilsynelatende friske, yngre mennesker, selv om det er adskillig sjeldnere enn i de kjente risikogruppene. Langvarige sykdomsplager selv etter lettere infeksjon er beskrevet.

Les også

Stor uenighet. Politisk hastverk. «Fem personer»-regelen kom på tvers av råd.

«Pandemisk apartheid»

For det annet vil det i praksis være umulig å gi effektiv beskyttelse for risikoindividene. Dette er en stor og heterogen gruppe som dels finnes spredt i samfunnet i egne boliger, dels i institusjoner. 30–40 prosent av befolkningen er faktisk i denne gruppen. De vil stadig risikere smitte fra viruset som har fritt spillerom i den angivelig risikofrie majoritetsbefolkningen.

De tiltak som må inngå i det erklæringen kaller «focused protection», vil dessuten medføre en tung psykologisk belastning for dem det gjelder. Den vil i praksis medføre en form for «pandemisk apartheid». Dette har vi allerede sett hos eldre i institusjoner.

Mutasjoner

Enda en ukjent faktor er om koronaviruset vil endre sine egenskaper under pandemiens gang. Mange mutasjoner er allerede oppstått. Det er hittil ikke overbevisende dokumentert at dette har medført endrede egenskaper som økning i dødelighet eller smittsomhet.

Studier av andre mikrober har gitt holdepunkter for at en smittsom mikrobe vil ha en tendens til å øke sine sykdomsfremkallende egenskaper hvis den får større muligheter for spredning. I dagens pandemi kan dette være aktuelt hvis man slipper viruset fritt i majoritetsbefolkningen uten begrensende tiltak. Det er dette som anbefales i erklæringen.

Hasardspill

Strategien som skisseres i erklæringen, vil være et uansvarlig hasardspill med liv og helse som innsats.

Inntil vi eventuelt får vaksiner som kan gi effektiv flokkimmunitet, må vi begrense spredning på bred front. Fundamentet bør fortsatt være å holde sosial avstand, begrense folkeansamlinger, munnbind i utsatte situasjoner, testing, karantene og å isolere smittede. Ved lokale utbrudd kan kortvarige nedstengingstiltak være aktuelt.

«Koronatretthet» og misnøye med tiltakene har ført til sosial uro og demonstrasjoner i flere land, også i Norge. Dette kan bli en like formidabel oppgave som bekjempelsen av viruset.

  1. Les også

    Flokkimmunitet – hva er det? | Carl-Fredrik Bassøe

  2. Les også

    Flokkimmunitet: viktige premisser, gal konklusjon | Børre Fevang

  3. Les også

    Kronikk av Demian Vitanza 21. mars: Vi må snakke om flokkimmunitet

  4. Les også

    Flokkimmunitet er ikke en strategi. Det er et vitenskapelig faktum. | Andreas Slettholm

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Pandemier

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  3. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  4. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  5. OSLOBY

    Disse seks grafene forteller hvordan Oslo-folk beveget seg etter nedstengingen

  6. NORGE

    I disse ti norske kommunene er det mest smitte nå