Debatt

Kort sagt, fredag 27. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Pensjon. Integreringsmottak. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Åpent brev til Jonas Gahr Støre

Vil du bidra til å rette opp en stygg feil?

Vi er mange som er født i perioden 1944–1953, og som valgte ikke å slutte i jobben som offentlig ansatt ved fylte 67 år, men fortsette til fylte 70. Vi gjorde dette av arbeidsglede, men vi trodde også det var i tråd med pensjonsreformen og Arbeiderpartiets grunnleggende politikk.

Imidlertid er konsekvensen for mange av oss at vi får betydelig lavere samlet årlig pensjonsutbetaling enn vi ville fått om vi hadde sluttet å jobbe ved fylte 67 år. Vi har en rekke ganger forsøkt å få rettet opp denne skjevheten, men uten å lykkes. Vil du som leder av Arbeiderpartiet ta initiativ til at problemet blir løst og uretten fjernet?

Saken skal opp i Stortinget om kort tid, og komitéarbeidet er i sluttfasen.

På vegne av mange pensjonister født 1944–1953: Anne Johanne Søgaard, Aage Tverdal og Tor Haldorsen, alle tidligere seniorforskere


Har integreringsmottak noen funksjon?

Forfatteren av debattinnlegget «Du blir ikke integrert på institusjon» hevder at asylmottak ikke har noen verdi i seg selv, og er skeptisk til integreringsmottak. Med lang erfaring fra integreringsarbeid har jeg noen refleksjoner.

Norge tar imot mennesker som har flyktet fra en uutholdelig tilværelse i sine hjemland for å søke trygghet og en bedre fremtid for seg og sin familie. Det krever initiativ, ressurser og utholdenhet – som også er viktige egenskaper for gode samfunnsborgere. Så hvordan ivareta dette?

• Unngå ventetid! Integreringsmottakene ble opprettet for å gi nyankomne asylsøkere et individuelt kvalifiseringstilbud 37,5 timer pr. uke fra dag én på mottaket. Beboerne plikter å delta. Med tydelige forventninger ligger det respekt og tro på at folk kan og vil. Alle jeg har møtt, har hatt et ønske om å jobbe og være til nytte. Men de får ofte en følelse av å være en byrde, en som ingen trenger.

• Meningsfull aktivitet: Lag et godt og fleksibelt kvalifiseringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov og ressurser. På den måten sikres motivasjon og raskere progresjon i kvalifiseringen.

•Tett oppfølging: Det er essensielt å bistå de nyankomne raskt med informasjon, koordinering og videreformidling til andre tjenester når det er nødvendig. Mottaksansatte er tett på beboerne og kan raskt fange opp behov som melder seg.

Ja vel, men alt dette kan jo kommunen gjøre? Ja, det kan de nok. Men dessverre er det ofte slik at kommunene ikke har den nødvendige organisering og ressurser for å sikre dette arbeidet. En hardt presset kommunesektor må hele tiden prioritere blant viktige oppgaver, og i store kommuner med mange tjenestesteder må mye koordineres. Dette tar tid.

Integreringsmottakenes oppgave er å legge et godt grunnlag for det videre arbeidet i bosettingskommunen. På den måten kan man få til et effektivt løp videre, til beste for flyktningene, lokalsamfunnet og samfunnet som helhet. Slik vil vi lykkes enda bedre med integreringsarbeidet i Norge.

Herdis Nundal, tidligere leder, Oslo integreringsmottak

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Pensjon
  3. Asylmottak

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 23. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 20. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 19. januar