Debatt

Kort sagt, onsdag 10. mars

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Oslo-trikken. Skolestenging. Jenter vs. kvinner. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sporvogn til besvær

Valg av fortsatt trikk i Oslo er tvilsom byutvikling. For alle dem som bor langs de trange trikketraseene, er den også helseskadelig.

Merete Agerbak-Jensen skriver poetisk om trikken og har rett i at den er aktuell i Paris, men i egne soner og på støysvake gummihjul. Oslos klima umuliggjør slike løsninger. Vi leser at vi kan protestere til vi blir blå. Vi ber henne litt muntert om å reversere med litt grønt. De nye trikkene gir marginalt mindre støy, men lyden fra skinnene og deformering av gatelegemet vil være den samme. I trange boliggater forsterkes lyden som i en resonanskasse mellom bygningene.

I Skovveien på Frogner henger det flagg på fasadene med teksten «Nei til trikk i Skovveien». Briskebytrikken skal flyttes fra Inkognitogata til nedre del av Frognerveien, med ny trasé opp Skovveien til Riddervolds plass. Det skyldes krav til sikkerhet og støy mot statsministerens bolig.

Trikken slår leddbussen i kapasitet, men reisemønsteret er under endring med tiltagende fleksitid og med alle hjemmekontorene. Det ligger en mulighet i å ta i bruk to trafikk-fleksible leddbusser som hver har halvparten så mange avgangstider. Alle kjenner ellers til scenarioet med trikker i kø, fordi den første har fått tekniske problemer. Da vil leddbussene i rute og alle busser-for-trikk enkelt ta i bruk den andre kjørebanen. Buss gir også mulighet til enkelt å endre rutenettet, temporært eller i takt med byens videre utvikling.

Trikken er ifølge Agerbak-Jensen «suveren» når det gjelder klima. Dette motbevises ved energibruk i produksjon, lang frakt, anleggsomkostninger og vedlikehold av gatelegemet – med sjofle resultater rent estetisk.

Didrik Hvoslef-Eide, siv.ark. MNAL/byplanrådgiver og Ivar Sørlie, siv.ing /cand.oecon og tidl. samferdselssjef i Oslo kommune


Skivebom om skolestenging

Det er vanskelig når en klok og anerkjent psykolog som Hedvig Montgomery skriver om skolestenging og hvilke konsekvenser det kan få for elevene.

Selv om det viser seg at barn og unge ikke blir veldig syke av den nye virusvarianten, er de like fullt smittebærere. Dette skaper mye uro i skolehverdagen for oss lærere.

Hva er det faglige grunnlaget for å stenge skolene? spør Montgomery. Rødt nivå er til orientering ikke ensbetydende med å stenge skoler, men en løsning der vi kan kombinere hjemmeskole med «skoleskole».

Et skrekkscenario om at neste generasjon påføres alvorlig skade ved nedstengte skoler, og at endringer i elevenes skolehverdag er ensbetydende med at politikere og lærere nedgraderer verdien av de unges liv, er sterk lesning.

Det betyr mye for elever å komme på skolen. Alle lærere har et bankende hjerte – særlig for de sårbare elevene. Men dette kan ikke gå på bekostning av hensynet til egen helse.

Tone Kari Toft og Tone-Lise B. Kongsøre, lærere i grunnskolen


«Jenter» skal ikke inn i styre og stell

Lederen for Distriktssenteret, Marit Mellingen, mener i Aftenposten 8. mars at jenter må inn i styre og stell. «Unge jenter må komme inn på arenaer der de reelle beslutningene blir tatt», siteres hun.

Nei, «jenter» skal ikke inn i styre og stell. Ikke med mindre det er snakk om elevrådet. Unge jenter er faktisk for unge til å komme inn på arenaer der de reelle beslutningene blir tatt.

Å kalle kvinner for jenter, slik som Mellingen gjør, er dessverre et utbredt fenomen, spesielt på bygda. Men det tilintetgjør, degraderer og nedvurderer kvinner og deres kompetanse. Kanskje nettopp én av de mange årsakene til at unge kvinner forsvinner fra bygdene?

Sanna Sarromaa, feminist og norsklærer

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Trikk