Debatt

Koding bør få plass i skolematematikken | Emil Mogstad

  • Emil Mogstad, matematiker

For noen elever kan programmering åpne dører inn til matematikken som ellers ville vært stengt, fordi man kan se matematikk fra en helt annen vinkel. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Programmering er ikke en konkurrent til den klassiske skolematten, men heller en alternativ vei til forståelse av matematikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et intervju i Aftenposten 10. juli benytter førstelektor Karl Fredrik Tangen anledningen til å kritisere den digitale (over-) iveren i skolen, og sender samtidig et stikk til initiativet Lær Kidsa Koding. Han mener at programmering ikke bør gå på bekostning av grunnferdigheter i matte, jeg mener de begge har en plass i skolematematikken.

La meg først understreke at jeg er fullstendig enig med Karl Fredrik Tangen når han mener at ukritisk bruk av digitale verktøy i skolen er lite hensiktsmessig.

Jeg gikk på skolen mellom 1994 og 2007, og det vi hadde av databruk i undervisningen var ofte dårlig og overfladisk. I 2007 var jeg med på å organisere en av landets første eksamener på datamaskin i ungdomsskolen. Jeg må innrømme at jeg ikke helt så poenget. Excel og Word kan man lære når som helst i livet, det må ikke på død og liv introduseres i skolen.

  • Oslo kommune: Skal lære niåringer å programmere

Der jeg er sterkt uenig i Tangens uttalelser, er når han setter matematikk og programmering opp mot hverandre. Tangen sier at elevene «er bedre skodd for verden om du kan språk og matte enn om du kan et foreldet programmeringsverktøy».

Språkferdigheter er udiskutabelt, men når det gjelder matematikk mener jeg virkeligheten er mer sammensatt.

Grunnprinsippene overlever

For det første: Grunnleggende programmeringsferdigheter vil aldri foreldes. De minste byggeklossene i et dataprogram som bits og bytes, tallrepresentasjon, tekst, funksjoner og datastrukturer, vil alltid være der.

Det er godt mulig at programmeringsspråket de bruker til å lære om byggeklossene er utdødd innen de begynner å jobbe, men det er ikke et problem. De mest grunnleggende prinsippene har overlevd mange generasjoner av programmeringsspråk.

For det andre er det en misforståelse at programmering og matematikk er to ulike disipliner som gir to uavhengige sett med ferdigheter. Informatikk som vitenskap har hentet sitt fundament fra matematikken, og de to disiplinene lever i dag i en nydelig symbiose.

Du kan ikke lære det ene uten å måtte forholde deg til det andre, og en økt forståelse for det ene vil også medføre en økt forståelse for det andre.

I den virkelige verden er nesten alle matematiske problemer for kompliserte til å kunne løses for hånd. Da trenger man datamaskiner, og man må beherske både matte og programmering.

Åpner dører til matematikken

Jeg tror man kan lære matematikk gjennom å programmere. Det bør ikke sees på som en konkurrent til den klassiske skolematten, men heller en alternativ vei til matematisk intuisjon og forståelse av de abstrakte ideene som finnes i matematikken.

Mange konsepter i matematikken, som derivasjon, integrasjon, tallrekker eller konvergens, kan formuleres og løses som programmeringsoppgaver.

For noen kan til og med programmering åpne dører inn til matematikken som ellers ville vært stengt, fordi man kan se matematikk fra en helt annen vinkel.

I de tilfellene der programmering kan gjøre matematikken mer tilgjengelig, og de tror jeg er mange, bør den også benyttes.



Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Programmering
  2. Matematikk
  3. Koding