Regjeringskvartalet: Altfor stort byggevolum, på altfor lite areal | Jan Bøhler
Regjeringen har lagt opp til at behandlingen av nytt regjeringskvartal først skal skje høsten 2019. Det er for sent – det må skje senest i høst.
Byggingen av nytt regjeringskvartal handler om nasjonale symboler og byens fremtid, og bør ha bred og god forankring i Stortinget og i opinionen. Når vår respekterte byborger og tidligere statsminister, Kåre Willoch, skriver at «det må utarbeides nye planer for de nye regjeringskontorene» (Aftenposten 1. juni), og reaksjonene ellers også går i samme retning, er det på høy tid å stoppe opp.
Idéforslagene var for store
Allerede da vi fikk se utstillingen av seks idéforslag til nytt regjeringskvartal i april 2015, var det en unison mening at de ble altfor store og massive. Jeg tok opp i Stortinget at dette viste at vi ikke kan bygge fire ganger så mye som tidligere på samme areal, og at vi må redusere byggevolumet.
Den mest åpenbare måten å gjøre dette på er å fortsette å bruke det ganske nybygde R5, som huser fem departementer og ligger i Akersgata rett ved Høyblokken, samt nybygde R6 som ligger rett rundt hjørnet.
Etter noen runder ble statsråd Sanner positiv, og sa i Aftenposten at «det er godt grunnlag for å gå videre med dette (18. desember 2015). Han inntok en lyttende og løsningsorientert holdning, som ble godt mottatt på Stortinget.
For vår del ville vi også vurdere å la Utenriksdepartementet bli værende i Victoria terrasse, og mente at begrunnelsen for å rive Y-blokken var svak. Men bare det å fortsette å bruke R5 og R6 ville redusere byggevolumet i nytt Regjeringskvartal med hele seksti tusen kvadratmeter.
Mange av oss ble relativt beroliget av statsrådens holdning, og trodde på et romsligere prosjekt som kunne innpasses bedre i bybildet.
En massiv kontorørken
Men senere har det vist seg at Regjeringen ikke har satt dette ut i livet overfor Statsbygg. De forholder seg til sin statsråd og ikke til signaler fra Stortinget eller offentlig debatt, og svarer bare at dette «er en robust beslutning» (NRK 6. juni). Dermed er vi tilbake til start i april 2015, med altfor stort byggevolum på altfor lite areal.
Vi kan i disse dager se resultatet i den nye utstillingen av de syv alternativene i arkitektkonkurransen. De trange rammene gjør at alle får en massiv rekke kontorbygg, som overmanner bybildet. Særlig Youngstorget og Sentrum Øst blir nærmest trykket ned i grunnen av tunge skyhøye kolosser. Dette var et av de største ankepunktene også i 2015, men nå er det bare blitt enda større og tyngre.
I tillegg er alt som den gangen ble tegnet inn av åpent yrende byliv på gateplan i og rundt byggene fjernet, på grunn av skjerpede sikkerhetskrav og restriksjoner. Vi får en massiv og høy kontorørken midt i byens kjerne, med lite liv både på kveldstid og dagtid. Plasteret på såret er et parkområde i det ene hjørnet, som er fint å ha, uten at det kompenserer skadene på byrommet.
Tilbake til start
Det er viktig å få velfungerende regjeringskontorer, men de må finne sin plass i byen. Ingen er tjent med å bruke titalls milliarder på å bygge noe Aftenposten, på lignende måte som Willoch, allerede i 2015 advarte mot i lederen «Tenk nytt om Regjeringskvartalet».
Når så store valg skal gjøres for byens og nasjonens fremtid, bør alle anstrenge seg for å skape bred, positiv enighet. Det forutsetter at man lytter og følger opp signaler underveis, uten å bli tvunget til det.
Andreas Slettholm: Regjeringskvartalet bør sikres som banken
Regjeringen har lagt opp til at den reelle behandlingen på Stortinget først skal skje høsten 2019. Men slik situasjonen er blitt nå, kan man ikke bare kjøre videre i samme «robuste» spor helt frem til da, uten nærmere diskusjon og behandling i Stortinget.
Vi skylder både befolkningen og alle som jobber med dette at det skjer senest nå i høst.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
