Debatt

Macron er ingen populist | Helge Hveem

  • Helge Hveem
    Professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

For den som kjenner politisk teori og historie er dette sosialliberalisme, skriver Helge Hveem om Macrons politikk.

Alt tyder på at det politiske sentrum er gjenreist i Frankrike.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Thibault Camus / TT / NTB Scanpix

I Aftenpostens kronikk 5. mai hevder student Ingeborg Misje at Emmanuel Macron er populist. Det er han ikke.

Marine Le Pen er åpenbart populist. Men som min kollega Raino Malnes har ytret på Facebook, blir det helt galt å bruke samme merkelapp på de to.

Le Pen har riktignok moderert angrepene mot makten, jødene og andre som hennes far bygget høyrepopulismen på. Men som TV-debatten med Macron onsdag 3. mai viste, griper hun gjerne til farens strategi: hat, hån og løgner.

Det er fristende å si at bare det faktum at Macron som eneste kandidat i valgkampen så klart har forsvart det utskjelte EU (som han riktignok vil reformere) og ikke, som Le Pen, vil love at Whirlpools fabrikk skal forbli i hans hjemby Amiens (firmaet vil flytte til lavkostlandet Polen), er bevis nok på at han ikke er populist.

Han overskrider politiske skillelinjer

Det er stor forskjell i deres kritikk av det franske politiske system. Eller er det populistisk systemkritikk at Macron har fridd seg fra de etablerte partiene, lager et nytt som overskrider politiske skillelinjer og vil hente 50 % av kandidatene blant folk som aldri har stilt til valg før? Hvor skal de ellers finnes?

De etablerte partienes fall i Frankrike ser vi også i andre europeiske land. Det nye er kanskje at det i Frankrike ikke er et populistisk parti som reiser seg mellom dem.

«Litt fra venstre og litt fra høyre»

Macron populariserer åpenbart når han sier at han tar litt fra venstre (likhet) og litt fra høyre (frihet). Kronikken omtaler dette som «sammenrøring av politisk innhold». Det virker noe forutinntatt, og et ekko av hans franske motstandere, å hevde at hans parti EnMarche! hverken har ideologi eller program. Et helt nytt parti må vel bruke litt tid på å utforme et program?

Programmet til EnMarche! har likevel ligget lenge nok på nettet til at fransklesende kan sjekke det. Macrons bok Revolution er også måneder gammel. For den som kjenner politisk teori og historie, også fransk, er dette sosialliberalisme – kanskje ispedd sosialdemokratisk ideologi.

Vi aner bånd til sentrumspolitikeren Pierre Mendés-France og sosialdemokraten Michel Rocard (som Macron i boken sier var et forbilde), og vi finner også noe av sentrum-høyre politikeren, tidligere president Valéry Giscard d’Estaing i EnMarche!

Forutsetningene for å lykkes

President Macron står uten tvil overfor store utfordringer. Fransk politikk er konfrontasjon, Macrons linje er kompromisser.

Le Pens andel av stemmene skyldes at hun har fått flere kjernevelgere, men også at hun har fått proteststemmer fra høyre og ytre venstre.

Skal Macron og EnMarche! lykkes, er én av forutsetningene at det moderate venstre og moderate høyre kommer noe (men ikke for mye) styrket tilbake – at Le Pen stanses og at Jean-Luc Mélenchons parti LaFranceInsoumise (Det opprørske Frankrike) svekkes.

Samtidig må EnMarche! skaffe seg en stor nok gruppe ved parlamentsvalgetvalget til å kunne danne en regjering – eventuelt sammen med moderate. Det blir ikke lett. Men alt tyder på at det politiske sentrum er gjenreist i Frankrike.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Emmanuel Macron
  3. Marine Le Pen
  4. EU
  5. Presidentvalget i Frankrike

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Sentrumspopulisten Macron spiller et uansvarlig spill med Frankrikes skjebne.

  2. KOMMENTAR

    I fjor ble begge genierklært. Nå er liberale Macron i trøbbel, mens mørkeblå Kurz har suksess.

  3. VERDEN

    Først stjal han presidentjobben fra de etablerte partiene. Nå kan de bli knust for godt.

  4. DEBATT

    Drømmen om å være Macron | Jonas Stein

  5. KRONIKK

    Får Frankrike en avmektig president? Kaj-Martin Georgsen

  6. KOMMENTAR

    Åpenheten slo tilbake for franske storpartier | Frank Rossavik