La makten være fargerik | Elise Dybvig Søreide

  • Elise Dybvig Søreide
Konflikten mellom blogger Sophie Elises personlige valg og sakene hun velger å engasjere seg i får være hennes sak, skriver Elise Dybvig Søreide. Her deltar Sophie Elise i debatt om palmeolje, sammen med (f.v.) Ole Rober Reitan, eks-miljøvernminister Tine Sundtoft, Lars Løvold fra Regnskogfondet, Håkon Lindahl i Framtiden i Våre Hender og Dag Olav Stokken, Orkla-konsernet.

Det må bli slutt på å tvile på noens rett til å ytre seg på bakgrunn av hvor de kommer fra, og hvordan de uttrykker (eller ikke uttrykker) kjønn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forrige uke skrev Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt en kronikk med tittelen «Makten finnes også i rosa innpakning», om hvordan samfunnsengasjementet til blogger Sophie Elise Isachsen sørger for at de mer problematiske sidene slipper unna.

Kronikkforfatterne har mange gode poeng, blant annet i beskrivelsen av hvordan rosabloggere tar med leserne «bak kulissene» bare for å understreke hva som må bort.

For dagens skjønnhetsidealer – uavhengig av kjønn – er ikke naturlig, og har for lengst sluttet å late som de er det. Å oppnå disse idealene krever ståldisiplin: bak hver vellykket selfie ligger timevis med svette, tårer og usikkerhet.

Å gjøre usikkerhet til profitt

Sophie Elise er blitt samlebetegnelsen på alt som har med ekstrem utseendefiksering å gjøre. Hun er det tydeligste eksempelet på en kultur som gjør overflate til innhold, og tjener på det.

At hun i tillegg har utviklet en kritisk røst med stor påvirkningskraft som høster applaus fra etablerte mediehus, kan være både forvirrende og provoserende.

Elise Dybvig Søreide.

Men det er ikke Sophie Elise som skal bli dratt opp hver gang usunne skjønnhetsidealer skal kritiseres, og konflikten mellom hennes personlige valg og sakene hun velger å engasjere seg i får være hennes sak.Kritikken som med jevne mellomrom forankrer seg i hennes person, burde heller rettes mot en industri som gjør usikkerhet, det å ikke være noen, til profitt.

Kritikken som forankrer seg i Sophie Elise, burde heller rettes mot en industri som gjør usikkerhet til profitt.

Et ungt menneske har ikke mange alternativer, hvis andres misunnelse og beundring kan bare oppnås med et perfekt utseende, og muligheten til å bli tatt på alvor blir forbeholdt dem som ser ut slik seriøse debattanter bør se ut.

Krever mer av kvinner

Det må bli slutt på å tvile på noens rett til å ytre seg på bakgrunn av hvor de kommer fra, og hvordan de uttrykker (eller ikke uttrykker) kjønn.

Det krever mer av kvinner å være i offentligheten enn menn. Ingen skriver kronikker om hvordan Justin Bieber er et dårlig forbilde for unge menn, eller uttrykker bekymring for hva Donald Trumps aldringsprosess gjør for spillerommet til middelaldrende menn.

Det krever mer av kvinner å være i offentligheten enn menn.

Fordi glasstak skal knuses og institusjoner fylles med mangfold, hviler det et ekstra ansvar på kvinnene som har ervervet seg posisjoner til å te seg på en forbilledlig måte.

Først når kjønnsbalanse er et faktum og ikke lenger en sak, kan denne forventningen til kvinner i søkelyset forsvinne.

Hvor kommer trendene fra?

«Felles for rosabloggere er et prosjekt som går ut på å underlegge seg en stereotyp for kvinnelig utseende hentet fra underholdningsindustrien: Store pupper, store lepper, liten nese, lange øyenvipper, stor rumpe, en maske av sminke» skriver kronikkforfatterne.

Dette idealet kommer spesielt fra den amerikanske underholdningsindustrien, og estetikken bærer med seg mye grums fra et rasedelt samfunn, der hvite artister kan slå seg opp og frem ved å tilegne seg selektive trekk fra svarte kvinner som siden seksualiseres.

Det hadde ikke skadet om flere bloggere reflekterte mer over hvor disse trendene kommer fra, hva de kan bety og hvorfor en får lyst til å kopiere dem. Da ville appellen til en skjønnhetstrend mistet mye av sin kraft.

Men at kronikkforfatterne bruker et ord som «underlegge» for å beskrive bloggernes «prosjekt» reduserer dem til passive dukker uten egen refleksjonsevne, en tolkning som legger begrensninger på hva de kan gjøre og si.

Et ønske om anerkjennelse

Ønsket om et plettfritt ytre handler om ønsket å være noen, å få anerkjennelse for den du er – eller forvandler deg til. Nå deler reklamen ansvaret for å skape mest mulig press med vanlige folk og kjendiser. Alle påvirker alle.

Mange får ikke engang betalt for det, der de over Instagram selger at kropp er topp så lenge den er brun, slank og veltrent, og at lykken kan kjøpes om og om og om igjen.

Flere bloggere gjør seg selv til et evig oppussingsprosjekt. Tid, penger og energi går til behandlinger og fiksing på det som fikses kan. Dette får konsekvenser for unge jenters selvbilde.

Her ligger holdningen om at ingen forventer at du er særlig pen, men det forventes at du bruker alle kreftene dine på å bli det. Det blir en plikt å være pen, på samme måte som å rydde rommet og gjøre lekser.

Flere bloggere gjør seg selv til et evig oppussingsprosjekt

Samtidig er verden full av mennesker som bruker penger og tid på trivielle ting, men det er ikke hos alle vi kan se det på kroppene deres. Sophie Elise utfordrer etablerte forestillinger om hvem som får lov å ha en mening, bli hørt, og tatt på alvor. På akkurat dette punktet gjør hun rommet større, ikke mindre.

Fargerik makt

Makten kan ha rosa innpakning, men den kan også være pakket i gult, blått, grønt, rødt, svart, turkis og rosa. Og det er ikke et problem.

Jeg vil hevde at den mørkeblå makten er langt verre enn den rosa. En enkeltstående rosablogger og hennes motstridende signaler – markedsført eller ei – må ikke forveksles med en samfunnsstruktur innordnet tanken om at boken skal defineres av omslaget.

  • Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mer om Sophie Elise?

Kulturkommentator Cecilie Asker om puppestuntet:

Les også

«Det var ikke en sliten og dradd ammepupp, et rynkete kvinnebryst, eller en halvfull a-kopp som ble vist frem på scenen»

Stort portrettintervju med Sophie Elise i Amagasinet:

Les også

- Det er forventet at jenter som ser ut som meg, skal være dumme med pipestemme og ikke kunne noen ting

  • Journalist Anki Gerhardsen anklager pressefolk for ukritisk fremsnakking av Sophie Elise.
    Mange har vært kritiske mot Sophie Elise. 19 år gamle Vetle forsvarer henne:
Les også

Ein vinn ikkje kampen mot skjønnheitstyranniet ved å henge ut éin enkelt rosabloggar

Mer om kroppspress generelt?

Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk Ungdom:

Les også

Reklamebransjens idealer dreper unge. Kroppskrisen kan bare løses politisk 

Emma (16) skriver:

Les også

Ikke bli med på miss perfect-bølgen. Se hvor den førte meg

  • _Denne teksten, også kjent under banan-debatten, har engasjert mange:
Les også

Kjære Helle Bornstein. Nå orker jeg ikke mer

, skrev forfatter Linnea Myhre til kjendistreneren._

  • _I høst poserte Fotballfrue med rumpa bar på forsiden av det nye — for å være morsom.
Les også

Kan ikke Fotballfrue være morsom med buksa på?

spør journalist Amalie Lereng._
Også mange gutter opplever kroppspress:

Les også

- Det er gøy å se at musklene vokser. Men man blir aldri fornøyd