Debatt

Trump viser hvor skjør rettsstaten er | Juni Nyheim Solbrække

  • Juni Nyheim Solbrække, jusstudent og medlem av Den internasjonale juristkommisjon

USAs president Donald Trump signerte sitt omstridte innreiseforbud i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon fredag 27. januar. Susan Walsh / NTB Scanpix

President Trumps kontroversielle bruk av fullmakter illustrerer hvor lite som skal til før rettsstaten begynner å rakne. Selv i Norge kan vi se for oss en slik mulighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Susan Walsh / TT / NTB Scanpix

De siste dagene har tusenvis av amerikanere tatt til gatene for å demonstrere mot sin nye president, Donald Trump. Spesielt presidentordren om innreiseforbud for alle fra syv muslimske land vekker harme. Jurister og dommere står i fronten av opprøret.

Hvorfor er det så viktig at nettopp de sier fra at de mener noe er galt?

1. Maktfordeling

For det første er det viktig at domstolene setter ned foten når en president går utover sine fullmakter.

Dette er grunnen til at de har myndighet til å gjøre det. Domstolenes kontroll av presidentens ordre er rettsstatens måte å bøte på at så mye makt legges i én persons hender.

Domstolene kan for eksempel underkjenne ordrer som strider mot vernet mot forskjellsbehandling, vernet om privatliv eller andre lovfestede rettigheter.

Motsatt fører taushet fra domstolene til en legitimering av Trumps maktbruk – folk har tillit til at domstolen griper inn hvis maktbruken strider mot lov eller grunnlov.

2. Enkeltpersoners siste utvei

For det andre er domstolene siste utvei for at enkeltpersoner skal få håndhevet sine grunnleggende rettigheter hvis forvaltningen har sviktet dem i første omgang.

Begge disse poengene illustreres av mandagens dom fra en føderal domstol i Brooklyn der to irakiske menn ble gitt midlertidig oppholdstillatelse. Foruten den umiddelbare virkningen dommen har for de to irakerne, er dommen også et viktig signal til befolkningen ellers om lovmessigheten av Trumps ordre.

3. Moralsk ansvar

For det tredje viser historien at dommere ikke kan nøye seg med å konstatere at avgjørelser var i tråd med den nasjonale lovgivningen eller instrukser da de fattet avgjørelsen.

Det følger av prinsippet i Nürnbergprosessen etter 2. verdenskrig at dommere har et at selvstendig moralsk ansvar for de avgjørelsene som fattes. Gode jurister er jurister som står opp for loven og mot makten hvis grunnleggende verdier krever det – selv når det vil si å stå opp mot den amerikanske presidenten.

En sentral forutsetning for rettsstaten

Frie og uavhengige dommere, advokater og jurister som kan opptre kritisk til statsstyret er avgjørende for den amerikanske rettsstatens overlevelse – ja en sentral forutsetning for enhver fungerende rettsstat.

Et særlig ansvar påhviler de juristene i forvaltningen som har ansvar for å utøve ordrene. De fleste avgjørelsene bringes ikke inn for domstolene. Enkeltmenneskers rettssikkerhet avhenger derfor av at kritiske jurister er på plass der avgjørelser tas fortløpende. Det er gledelige nyheter at rundt tusen ansatte i departementene har signert et utkast til et notat som fordømmer Trumps innreiseforbud.

  • Les også. Syv spørsmål og svar om Trumps innreiseforbud for flyktninger

En mindre oppløftende nyhet for den amerikanske rettsstaten kom mandag kveld denne uken. Trump valgte da å avsette fungerende justisminister Sally Yates fra stillingen hennes, tidligere enn planlagt, på bakgrunn av et notat der hun uttrykte skepsis til lovligheten av innreiseforbudet.

Står den amerikanske rettsstaten på spill?

Mandagens dom i strid med presidentordren var en seier for rettsstaten, mens den påfølgende oppsigelsen av Sally Yates var et tap – selv i et system der sentrale aktører skiftes ut ved politiske maktskifter. Det avgjørende spørsmål fremover er om Trump vil fortsette å kneble motstandere og begrense domstolskontroll – og om han vil forholde seg til domstolenes vurderinger, slik maktfordelingen forutsetter.

Uten sammenligning for øvrig: At det er fullt mulig i vår tid å rasere en rettsstat for øynene på både FN og NATO, er situasjonen i Tyrkia et godt eksempel på. Her sitter en tredjedel av landets advokater og dommere i fengsel etter president Erdogans ordre.

I Norge?

Trumps kontroversielle bruk av fullmakter er en viktig sak fordi den illustrerer hvor skjør rettsstaten er og hvor lite som skal til før den begynner å rakne. Selv i Norge kan vi se for oss en slik mulighet, selv om det fremstår utenkelig nå.

Rettsstatens overlevelse avhenger nemlig ikke bare av at prinsipper og rettigheter finnes i Grunnloven, men av at jurister og dommere er villige til å håndheve dem.

Forfatteren er medlem av den norske avdelingens studentnettverk i Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ)

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rettsstaten
  2. Rettssikkerhet
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Neste gang Trump ønsker å skrive en kontroversiell presidentordre, burde han spørre om hjelp fra en jurist først | Sofie A. E. Høgestøl

  2. VERDEN

    Her sier Bush-dommeren fem ord som ryster Det hvite hus

  3. VERDEN

    Trump avsetter USAs fungerende justisminister

  4. VERDEN

    Derfor er det mulig for en dommer å stoppe Trumps innreiseforbud

  5. VERDEN

    Trumps justisdepartement: - Innreiseforbudet er ikke grunnlovsstridig

  6. VERDEN

    Slik sablet dommerne ned Trumps åtte argumenter