Debatt

Hva kan vi vente oss av klimamøtet i Paris? | Tine Sundtoft

  • Tine Sundtoft
Verden trenger et signal om hvilken retning vi beveger oss i. Vi må sette oss et langsiktig mål, noe det er økende oppslutning om, skriver artikkelforfatteren. Her forberedes en utstilling i anledning klimamøtet i Paris.

Få eller ingen tror på en stor avtale som skal binde alle verdens land til å gjennomføre bestemte mål for nasjonale utslippskutt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå starter det store klimamøtet i Paris. Forventningene er ikke så store som til København-møtet for fem år siden. Men jeg har tro på en avtale.

Verden står i dag foran en enorm utfordring, nemlig å begrense de skadelige klimaendringene. CO2 kan forbli i atmosfæren i flere hundre år, andre klimagasser enda lenger. Derfor betyr det noe å kutte utslippene nå. Vi påvirker klimaet til fremtidige generasjoner. Det er et tungt ansvar. Hele samfunnet må endres, vi må tenke nytt om måten vi lever på. Flere biler må gå på elektrisitet og hydrogen.

Tine Sundtoft

Flere må reiser kollektivt. Utslippene fra industri, olje og gass må ned. Mot slutten av København-møtet forsøkte blant andre Barack Obama og Angela Merkel og å redde stumpene av forhandlinger som ikke svarte til de skyhøye forventningene som var bygget opp.

Dempede forventninger

Forventningene til Paris nå i desember er langt mer dempet enn i København. Få eller ingen tror på en stor avtale som skal binde alle verdens land til å gjennomføre bestemte mål for nasjonale utslippskutt.

Den store forskjellen fra København-toppmøtet, er at nå er mange flere land om bord. Kyoto-protokollen dekker rundt 40 land og litt over 10 prosent av verdens samlede utslipp. Før Paris har rundt 170 land meldt inn sine klimamål, og det dekker godt over 90 prosent av utslippene.

Verden trenger et signal om hvilken retning vi beveger oss i

Så hva kan vi vente oss av utfallet i Paris? Vi tror på en juridisk bindende avtale, selv om de nasjonale målene for å kutte utslipp ikke blir bindende. Det synes nå klart at landene kan bli med på en prosess for å kunne øke innsatsen over tid.

Noen ord gjentar seg når du hører om klimatoppmøtet i Paris:

Les også

Klimaløfter, klimamars, klimaavtale – dette betyr alle ordene

For det første er det positivt at så mange land har vist sine kort, hva de har tenkt å gjøre med klimagassutslippene fremover. For det andre må vi få et system for rapportering. For eksempel hvert femte år må alle landene fortelle hvor langt de er kommet og hvor store utslippene er. Åpenhet er veien til suksess her. Det må også være en forventning om at målene må skjerpes.

Verden trenger et signal om hvilken retning vi beveger oss i. Vi må sette oss et langsiktig mål, noe det er økende oppslutning om. Så spørs det hvor ambisiøst det blir. Ingenting er enkelt i klimaforhandlingene

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Lese mer?

Les også

  1. Tre ting Norge vil kjempe for under klimatoppmøtet i Paris

  2. Derfor bør du droppe flyturen

. Det handler ikke om at hver enkelt av oss kan gjøre noe for å redusere våre klimautslipp. Vi må gjøre noe — nå, skriver Dag O. Hessen.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Klimaendringer
  3. Klima