Debatt

Kort sagt, tirsdag 2. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Oslo universitetssykehus. Strømpriser. Rullestoler på tog. Fleksible billetter. Kvinners markedsverdi. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo universitetssykehus er til for hele landet

«Å redde Ullevål sykehus er en nasjonal sak», skriver leder i Redd Ullevål Lene Haug i Aftenposten 20. oktober. Jeg vil snu på det: Det å ha en bærekraftig og fremtidsrettet sykehusstruktur er en nasjonal sak.

Sykehusstrukturen i Norge besluttes av Stortinget gjennom Nasjonal sykehusplan. I 2019 ga Stortinget lånegaranti for et samlet regionsykehus på Rikshospitalet med lokalsykehusfunksjoner for 200.000 innbyggere og et nytt lokalsykehus for Groruddalen på Aker.

Utvikling av disse to sykehusene er del av en større plan for videreutvikling av Oslo universitetssykehus. Det omfatter i tillegg ny Regional sikkerhetsavdeling på Ila, nytt Radiumhospital, Livsvitenskapsbygget sammen med Universitetet i Oslo og ny Storbylegevakt sammen med Oslo kommune. Flere av disse er under bygging.

Byggeprosjektene har innbyrdes avhengigheter og henger også sammen med planer i andre deler av Helse sørøst. Det er derfor klokt å videreføre de planene som har vært utarbeidet gjennom mange år.

Samling av nasjonale og regionale funksjoner i Oslo har vært ønsket av skiftende regjeringer. Gjennomføringen startet med sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst i 2007, og påfølgende etablering av Oslo universitetssykehus i 2008.

Det ble tidlig klart at sykehuset med den ventede befolkningsveksten måtte planlegge nye arealer, både for å kunne samle de spesialiserte funksjonene og for å sikre økt kapasitet. Sykehuset har store bygningsmasser som ikke er egnet til moderne medisinsk behandling og ikke holder dagens krav til godt fysisk arbeidsmiljø.

Utbyggingene på Aker og Rikshospitalet er de største prosjektene for å få til denne samlingen av spesialiserte funksjoner og for å sikre nødvendig kapasitet for sykehusbehandling på 2030-tallet. Stanser dette nå, risikerer vi å stå uten tilstrekkelig sykehuskapasitet noen år frem i tid. Da vil vi heller ikke ha planer for å gjennomføre oppdraget som ble gitt da Oslo universitetssykehus ble etablert.

Børge Einrem, kommunikasjonsdirektør, Oslo universitetssykehus


Nei til kjernekraft «gir» høy strømpris

«Det er Europa som trenger oss og ikke omvendt», skrev ingeniør Roar Moen om strømprisene 26. oktober. Det er særlig det største industrilandet – Tyskland – «som trenger oss», fordi politikerne der har vedtatt utfasing av all kjernekraft der i nær fremtid!

Det er vanskelig å erstatte leveringssikker kjernekraft og kullkraft i Tyskland og Storbritannia med temmelig ujevn sol- og vindkraft.

Et mulig alternativ er å lagre elektrisk energi. Det kan gjøres med pumpekraftverk som bruker energien som skal lagres til å pumpe vann opp til høytliggende magasiner. Dette er særlig aktuelt i Sør-Norge. De kan også brukes til å lagre elektrisk energi – som vann med stillingsenergi – i relativt korte tidsrom.

Slik kraftmarkedet fungerer nå, er det ikke lønnsomt å bygge pumpekraftverk for lagring av elektrisk energi. Da må det bli et todelt kraftmarked, med noe høyere pris på kraft med leveringssikkerhet. Uten import av kraft til konsum i pumpekraftverk blir det såpass store eksportoverskudd at det blir prisdrivende knapphet på kraft også i Sør-Norge, så vel som i Tyskland og i Storbritannia!

Jo Heringstad, pensjonert skogingeniør


Et mangehodet troll

Vy og Statens jernbanetilsyn svarer Hanne Svarstad, som i Aftenposten fortalte om da datterens rullestol ikke kom ombord på Bergensbanen.

Jernbanetilsynet ber reisende henvende seg til togselskapene og deretter eventuelt klage til Transportklagenemnda.

Togselskapet Vy beklager hendelsen, men peker på Norske Tog som er ansvarlig for togsettene, og som er i gang med å bestille nye tog til Bergensbanen som skal gjøre alt mye bedre.

Å finne en ansvarlig for familien Svarstads kansellerte ferie er som å snakke til et mangehodet troll. Alle peker på hverandre. Når ansvaret for tog og jernbane er splittet opp, må Jernbanetilsynet se til at de reisendes rettigheter blir ivaretatt. Det ansvaret tar de ikke i dag.

Familien Svarstad er ikke alene om å møte «ansvarsmysterier». Vi vil be samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) komme på banen.

Til syvende og sist er det han som har ansvaret for alt dette.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon


Fleksible billetter

Tiden er moden for å teste nye billettprodukter, mener Aftenposten på lederplass 27. oktober. Det er vi i Ruter veldig enige i. Behovet fantes allerede før pandemien med både deltids- og skiftarbeidere som ikke møter på jobben fem dager i uken.

Dette er også godt beskrevet av student Erin Skilbrei i et leserinnlegg i samme avis 28. oktober. Hun etterlyser mer fleksible billettprodukter når mye av studiene må gjøres hjemmefra.

Samfunnet åpner gradvis opp, men fremdeles er det mye usikkerhet knyttet til fremtidig reisemønster. I Ruters markedsundersøkelser oppgir innbyggerne som har muligheter for hjemmekontor, at de kan tenke seg å jobbe hjemmefra 1–2 dager i uken.

De ferskeste tallene viser at 80 prosent av reisene er tilbake igjen. Vi håper dette tallet skal øke ytterligere i ukene som kommer, men foreløpig kan vi ikke si noe om hvor mange som vil begynne å reise kollektivt igjen de nærmeste månedene.

I de kundeundersøkelsene vi har gjennomført de siste årene, svarer kundene våre at den viktigste faktoren for at de skal velge kollektivt, er et godt og pålitelig kollektivtilbud. Selve prisen kommer noe lenger ned på listen. I Ruter jobber vi derfor akkurat nå med å øke reisetallene og billettinntektene for å sikre dagens tilbud, samtidig som vi ser på nye billettløsninger. Vi forbereder tester av ulike billettyper, og første test vil etter planen starte allerede før jul.

En større lansering av nye billettprodukter krever at vi er sikre på at vi treffer riktig, både på produkt og prisnivå. 30-dagersbilletten er fremdeles et godt billettprodukt for svært mange av kundene våre. Kollektivpriser skal være med på å tiltrekke seg kunder, men også å finansiere selve kollektivtilbudet. Derfor er priser og billetter noe vi ønsker å gjøre et grundig arbeid med.

Ellen Rogde, markedsdirektør, Ruter


Avdankede myter om kvinner

Fotografiet «An American Girl in Italy» av Ruth Orkin fra 1951 viser den unge kvinnen Ninalee Craig i en gate i Firenze hvor samtlige menn snur seg etter henne. Mens mange har kalt bildet et symbol på seksuell trakassering, har Craig uttalt at det viste kvinnelig myndiggjøring.

Hun eier situasjonen, og jeg er glad for det. For mange er likevel bildet et svært godt eksempel på hvor risikabelt det kan være for en kvinne i verden.

Jeg tenkte på bildet og diskusjonen rundt det da jeg leste Frode Thuens og Peder Kjøs’ svar på mitt debattinnlegg. Jeg kritiserte deres bruk av begrepet markedsverdi. Vi trenger ikke å opprettholde denne tankegangen rundt kvinner. De mener det gir mening å se på partnerjakten som en slags økonomisk transaksjon. Det mener ikke jeg. Ei heller å snakke om hverken verdi eller partnermarked. Det er forslitte uttrykk som tilhører en annen tid. Det er forstemmende at de tror at det ser ut slik der ute.

Min opprinnelige kritikk gikk på ordbruken når det gjelder å finne kjærligheten. Ordet «transaksjon» minner mer om jakten på sex. Kjøs og Thuen mener verdien på partnermarkedet selvfølgelig ikke bestemmer ens verdi som menneske. De skriver: «Som terapeuter møter vi stadig folk som til tross for mange fine menneskelige kvaliteter, sliter med å finne seg en partner.»

Hva er menneskelige kvaliteter? Og hvem er det som bestemmer?

Mitt poeng er at markedstankegangen er utdatert som metafor for menneskelige relasjoner. Psykologer har et ansvar for hvordan de bruker språk og begreper. I sine posisjoner som profilerte psykologer kan de bidra til å skape en endring fra å se på kvinner som varer, og relasjoner som et marked.

Tilbake til bildet: Ruth Orkin og Craig hadde snakket om sine felles erfaringer fra å reise alene som unge, single kvinner i verden. Orkin foreslo at de skulle ta bilder i gatene for å vise hvordan det virkelig er. Psykologenes svar til meg forsterker avdankede myter. I 2021 er vi i gang med en holdningsendring der vi ikke ser på kvinner som varer. Heldigvis.

Nina Strand, kunstner og redaktør, Objektiv

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Transportklagenemnda
  3. Statens jernbanetilsyn
  4. Kjernekraft
  5. Sykehus
  6. Rikshospitalet