Debatt

Kort sagt, fredag 5. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

«Gratis» buss. Reiseliv. «Danske tilstander». Skrantesyke. Nesna. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan jeg få betale?

I snart halvannet år har jeg benyttet meg av tilbudet «Rosa buss» i min bydel. Det er aldersvennlig transport, dør-til-dør med fleksibilitet rundt reisetidspunktet.

Utrolig flott tiltak for oss eldre, og ekstra trygt i perioden hvor smitten var høy.

Men: Betalingsautomaten i bussen fungerte aldri. Så det var halvannet år med gratis turer. Det samme gjelder på linje 13, også der er automatene ofte ute av drift.

Ikke rart at Ruter sliter med økonomien.

Kari Tandberg-Johansen, pensjonist som gjerne vil betale


Veiviser for Norge?

Nylig ble et oppsiktsvekkende partnerskap lansert mellom flyselskapet Air France og den nasjonale toggiganten SNCF. De to har i alle år utkjempet en intens kamp om passasjerer. Med «Train+Air» kan reisende nå kjøpe tog- og flytransport på samme billett.

Skulle tog- eller flyforbindelsen være forsinket, garanteres plass på neste avreise. Flybonuspoeng akkumuleres for hele turen, og reisende velger transportalternativ ut fra ønsket avreisetid og reiselengde, pris og klimagassutslipp.

SNCF er også fornøyd, fordi billettsalget for «Train+Air» går via Air France og når ut til et bredere publikum. Fra nå til ut 2023 forventes et salg på 600.000 billetter, godt hjulpet av en fransk lov som forbyr innenlands flyreiser mellom byer hvis det finnes togforbindelse på under 2,5 time.

Vil det franske tiltaket skjerpe debatten om norsk eierskap i SAS? Om oppstykking av jernbanetilbudet? Om å utsette viktige vei-, ferge- og banenettdiskusjoner til 2025? Om å forenkle lavutslippferdsel i Norge?

Transportsektoren er turismens akilleshæl. Under næringslivets klimakonferanse i 2019 ble reiselivet beskrevet som en sinke.

Nærings- og fiskeridepartementets nye nasjonale reiselivsstrategi har utløst forvirring. Er de 23 «tiltak og satsinger» en slags meny å velge fra? Og hvem skal utføre dem? Et underbemannet embetsverk? Desperate bransjeaktører?

Et av tiltakene er å opprette et offentlig utvalg. Det vil ta år (høringsrunder inkludert) å utrede oppgaver som burde være en del av reiselivsstrategiens innhold.

En rekke nasjoner satte korte tidsfrister for å drive frem bærekraftige reiselivsløsninger som respons på covid-19-krisen. Klimarelaterte mål trenger klare tidsfrister for gjennomføring.

Arild Molstad, reiselivsekspert, skribent og rådgiver


Alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta

Det skal den amerikanske politikeren Daniel Patrick Moynihan en gang ha sagt. Aldri før har sitatet vært mer aktuelt og viktig i kampen mot falske nyheter.

Fredag 29. oktober har forfatter Carsten Jensen på trykk kronikken «Slik kan Sverige få ’danske tilstander’» i Aftenposten. Han drar der frem det som rett og slett er usanne påstander om den private delen av eldreomsorgen i Sverige.

Jensen skriver: «Den som virkelig var skyldig for de høye dødstallene var ikke først og fremst viruset. Det var snarere de omfattende privatiseringene.» Dette stemmer ikke, og det er helt nødvendig å slå tilbake med det som faktisk er fakta.

Vårdföretagarna har gjort en analyse som tar for seg hvordan smitten har kommet inn på sykehjemmene i Sverige. Det har ingenting å gjøre med eierform. Det er den store smittespredningen i det svenske samfunnet som er årsaken til at mange i eldre i Sverige er rammet.

Godt smittevern handler om lederskap, ikke eierskap. Påstandene til Jensen er også blitt motbevist i en stor DN-reportasje. Journalistenes analyse påviser det samme som Vårdföretagarna.

Vi har også lagt merke til at noen norske samfunnsdebattanter har forsøkt seg på lignende påstander som Jensen. Da trekkes ofte den svenske koronakommisjons rapport frem. Joakim Sonnegård, hovedsekretær for den svenske koronakommisjonen, har uttalt til NRK at koronakommisjonens rapport ikke drøfter problemstillingen om hvorvidt private aktører bidrar til økt smitte.

La oss heller ha en diskusjon basert på fakta, ikke konspirasjonsteorier.

Torbjørn Furulund, bransjedirektør, helse og velferd, NHO Service og Handel


La villreinen få fred

Villreinen trues av utbygging, ferdsel og forstyrrelser. Det varsles om kalver som ikke er levedyktige, voksne dyr uten nødvendig opplagsnæring og en bestand svekket av parasitter og sult.
Den mest akutte trusselen er Mattilsynet, som har overført sin strategi med sanering fra fjøs til fjell - en håpløs tilnærming. Naturen lar seg ikke kontrollere. Det er ikke mulig å sanere naturen uten å utrydde alt.
Ett tilfelle av skrantesyke på Hardangervidda i 2020 er bakgrunnen for at Mattilsynet vil skyte ned stammen til minimal genetisk levedyktig bestand. For å nå dette målet ønsker de motorisert vinterjakt. Dyrevelferden er glemt.
Mattilsynets oppskrift er rasering av stammen: Utvidet jakttid, motorisert jakt, helikopterjaging for å hindre reinen i å følge sine nedarvede trekkruter og nærmest utradering av voksne bukker, på bekostning av kalvenes og etter hvert hele bestandens overlevelse.
Reinen tåler ikke mer herjing, de trenger ro for å overleve. Ingen viltbestand har noen gang vært truet av skrantesyke. Det er tiltakene som er trusselen.

Jenny Rolness, Dyrenes Rett


Strukturreforma og distriktspolitiske konsekvensar

Einar Lie drøftar i Aftenposten 23. oktober Hurdalsplattforma og reetablering av Høgskolen i Nesna.

Lie viser til Khrono 2017, der han seier at når protestane mot strukturreforma i høgare utdanning var så få, kan grunnen vere at mange ikkje hadde forstått kva den faktisk ville føre til.

Ettertida har vist at han fekk rett i dette, og konsekvensane for Helgeland vart nedlegging av Høgskolen i Nesna.

Det er framleis om lag 200 studentar på Nesna. Nord universitet laga eit skille mellom studentar som tek samlingsbasert utdanning, og andre studentar. Slik oppstod fortellinga om berre 21 studentar på Nesna. Samlingsbasert utdanning er godkjent av Nokut og har same opptaks- og eksamenskrav. Undervisninga er konsentrert i intensive periodar på campus.

Skal universitets- og høgskolesektoren oppfylle sitt samfunnsmandat på ein måte som kjem heile landet til gode, er det nødvendig med ei justering av kursen. Det er dette regjeringa Støre har gjort vedtak om gjennom Hurdalsplattforma.

Arna Meisfjord, tidlegare rektor ved Høgskolen i Nesna

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kollektivtransport
  3. Luftfart
  4. Reiseliv
  5. Sverige