Debatt

Flertallet sa nei til EU i 1972 og 1994. Er et ja realistisk i dag?

  • Kjell Magne Bondevik
    Tidligere statsminister (KrF)
Det viktigste argumentet for mange av oss til å si nei til norsk EU-medlemsskap, var planene om en politisk og økonomisk union, skriver Kjell Magne Bondevik.

Debatten må ta utgangspunkt i de store endringene i Europa og verden. Men vi må også snakke om grunnene til at flertallet sa nei i 1972 og 1994.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Europa og verden er i endring. Vi trenger en ny debatt om norsk EU-medlemsskap, mener Ap-veteranene Raymond Johansen og Thorbjørn Jagland i Aftenposten.

Ja, det er grunn til å drøfte Norges plassering i dette bildet.

Sveriges tidligere statsminister, min kollega Göran Persson, spurte meg flere ganger: «Når blir Norge medlem av EU?»

Jeg svarte, halvt i spøk, halvt i alvor: «Kanskje når Sverige blir medlem av Nato.»

Den gangen visste jeg at det ikke var realistisk. Men nå kan det skje. Det vil bety en endring av samarbeidsdimensjonene i Norden.

Motsetningene bygger seg opp

Det skjer også store forandringer i det geopolitiske bildet.

Etter revolusjonene i kommunistlandene i Øst- og Sentral-Europa opplevde vi at Europa var i ferd med å bli ett. Flere av de tidligere kommunistlandene ble medlemmer av Nato og EU.

Det utviklet seg et konstruktivt samarbeid mellom Vesten og Russland. Vi trodde at den kalde krigen var over. Russlands overfall på Ukraina setter denne prosessen i revers. Motsetningene bygger seg opp igjen.

President Vladimir Putin søker Kinas støtte i dette maktspillet. Men «midtens rike» har et dilemma. Det mektige landet ønsker også et konstruktivt forhold til Vesten, ikke minst av økonomiske grunner.

USA, vår viktigste allierte, er i en dyp politisk og samfunnsmessig splittelse. Dette kan få konsekvenser for landets forhold til Vest-Europa.

Mellom tvangstrøyer og friheter

Det er mye som taler for at Norge søker en enda tryggere havn i et sterkt organisert Europa som det EU representerer. Men som Johansen skrev: «Det finnes helt sikkert mange gode grunner for at Norge ikke bør bli fullt medlem av EU. Men er de gode nok?»

Skal en ny EU-debatt bli realistisk, må disse grunnene drøftes.

Det viktigste argumentet for mange av oss til å si nei til norsk EU-medlemsskap, var planene om en politisk og økonomisk union. Jeg mener at det er uklokt for en organisasjon som består av så ulike land, å ha ambisjoner om en så dyp integrasjon som planene er et uttrykk for.

Den gangen visste jeg at det ikke var realistisk. Men nå kan det skje.

Den politiske union vil begrense den utenrikspolitiske handlefrihet.

Den økonomiske og monetære union, med felles valuta og en mer enhetlig økonomisk politikk, kan lett bli en tvangstrøye. Men vi kan spørre om unionsplanene i særlig grad er realisert. Og hvilke friheter vil Norge kunne ha innenfor økonomi og utenrikspolitikk, hvis vi skulle bli medlem?

Demokratidimensjonen var en viktig del av de tidligere EU-debattene. Hvor mye selvbestemmelsesrett må vi som medlem oppgi i sentrale politiske spørsmål? Hvor mye innflytelse kan vi som medlem få på beslutninger som vi gjennom EØS-avtalen likevel bli berørt av?

En analyse av snart 30 års erfaring kan kanskje gi noen svar.

En realistisk debatt er mulig

En annen viktig grunn til at mange i Norge sa nei til medlemsskap, var spørsmålet om kontroll med viktige naturressurser. Det kan være grunn til en ny gjennomgang av dette. Jeg tror at nasjonalstaten er det beste nivået for forvaltning av naturressurser, selvsagt i et tett samarbeid med andre land.

Distrikts- og særlig landbrukspolitikken var et viktig argument for nei-siden i tidligere EU-debatter. Hvordan vil overføringsordningene i norsk landbruk kunne stå seg i møte med EUs landbrukspolitikk?

En realistisk EU-debatt må ta utgangspunkt i de store endringene i Europa og verden. Men vi må også snakke om grunnene til at flertallet sa nei i 1972 og 1994. Hvis ikke blir debatten urealistisk. Det kan være behov for nye utredninger, analyser og debatter.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. EU
  2. Utenrikspolitikk
  3. Landbrukspolitikk