Beskytt kvinnelige utøvere, Bislett Games!
Karoline Bjerkeli Grøvdal må konkurrere mot en utøver med langt høyere testosteronverdier. Hvorfor tillater du det, Steinar Hoen?
OL i Rio 2016. Hele seierspallen på kvinnenes 800-meter består av biologiske menn. Caster Semenya, Francine Niyonsaba og Margaret Wambui ble alle utestengt av det internasjonale friidrettsforbundet (WA) et par år senere. Begrunnelsen var at deres høye testosteronnivå ga dem store og urettferdige fordeler i konkurranse mot kvinnelige utøvere.
Semenya anket avgjørelsen inn til idrettens høyeste organ CAS, men fikk avslag i 2019.
Jusprofessor Trond Solvang har tidligere skrevet en god artikkel om de juridiske aspektene ved dommen. Det er verdt å merke seg at CAS støttet WA og konkluderte med at det er greit å diskriminere noen få utøvere for å sikre rettferdig konkurranse.
Det spesielle med WAs avgjørelse var at de bare utestengte utøvere på distanser fra 400-meter til 1 engelsk mile. Grunnen til dette var at det bare var på disse distansene at utøvere med den medisinske tilstanden 46 XY DSD deltok. Hvis utøvere med 46 XY DSD ønsket å stille til start på disse distansene, måtte de gjennomgå hormonbehandling for å redusere sitt testosteronnivå, et krav som på mange måter er svært inngripende og problematisk.
Det er viktig ikke å blande DSD-utøvere med transutøvere som Lia Thomas og Emily Bridges. Disse gjør nå rent bord i kvinneklassen.
Hva er 46 XY DSD?
46 XY DSD er en sjelden medisinsk tilstand som vi på norsk kaller forstyrrelser i kjønnsutvikling. Det er ikke snakk om et annet kjønn enn kvinne eller mann, for det finnes bare to kjønn.
Innenfor idretten er det enkelt fortalt gutter som fødes med underutviklede kjønnsorganer, og som ved fødsel derfor antas å være jenter. Det betyr at de har innvendige testikler, og at de vil gjennomgå en ganske så normal pubertet og produsere testosteron på lik linje med andre menn. De mangler dihydrotestosteron (DHT), noe som blant annet hemmer og avbryter utviklingen ytre kjønnsorganer, skjeggvekst og kroppshår som hos andre menn. Dette er en av grunnene til at det kan være usikkerhet om hvorvidt personen er kvinne eller mann.
Vitenskapen er entydig på at testosteron kanskje er den viktigste driveren når det kommer til fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn. En større studie av Emma Hilton og Tommy Lundberg dokumenterer at menn presterer mellom 10–50 prosent bedre enn kvinner i idrett.
WAs beslutning om bare «å beskytte» utøvere på noen få distanser virker helt ulogisk og meningsløs all den tid vi vet at testosteron ikke bryr seg om man løper 800-meter eller 5000-meter.
At en utøvers fysiologiske fordeler er like relevante på 800-meter som på 5000-meter, blir mer og mer åpenbart. Niyonsaba gikk nemlig bare på et års tid fra å være en av verdens beste 800-meterløpere til å være i verdenstoppen på 3000/5000-meter. At en utøver har hatt så stor spennvidde tidligere, er ikke meg bekjent.
Testosteron bryr seg ikke om man løper 800-meter eller 5000-meter
I sin første sesong som omskolert langdistanseløper vant Niyonsaba Diamond League-finalen i 2021. I tillegg satte hun verdensrekord på 2000-meter. Niyonsaba er også den eneste på topp 20-listen gjennom alle tider på distanser fra 800–5000-meter. Foran Niyonsaba på listen på 800-meter og 3000-meter er det stort sett bare tidligere dopede utøvere fra det tidligere Øst-Europa og Kina.
Til sammenligning er Jakob Ingebrigtsen, som er i verdenstoppen på 1500–5000-meter, en helt ordinær 800-meterløper og så vidt inne på den norske topp 10-listen.
Har lekt med konkurrentene
Jeg vil understreke at jeg har stor forståelse og sympati med de utfordringene utøvere som Niyonsaba og Semenya har. Den uverdige behandlingen de opp gjennom årene har vært utsatt for, som å bli tvunget til å kle seg naken i garderoben, er skammelig.
Samtidig har idretten og samfunnet også en forpliktelse til å beskytte kvinnelige utøvere. Og la meg presisere: Niyonsaba, Semenya og andre utøvere som Christine Mboma er ikke kvinner med høye testosteronverdier. De har cirka fem ganger så høye testosteronverdier som kvinner fordi de er biologiske menn.
På Bislett Games denne uken skal altså Niyonsaba løpe mot vår egen Karoline Bjerkeli Grøvdal. Så langt denne sesongen har Niyonsaba lekt med konkurrentene. Under Prefontaine Classic i Eugene løp Niyonsaba alene hele løpet og vant med en langside. Det var et trist skue.
Nesten ingen av de kvinnelige utøverne våger si hva de mener i frykt for kritikk
Så hva tenker utøverne selv om dette? Det er ikke godt å si, for nesten ingen av de kvinnelige utøverne våger si hva de mener i frykt for kritikk. En modig utøver er britiske Lynsey Sharp, og det er hjerteskjærende å se henne gråte etter å ha slått sin personlige rekord, men likevel komme som nummer fem over målstreken.
Idrettens regelverk hindrer altså Niyonsaba i å løpe mot Hedda Hynne på 800-meter på grunn av store konkurransefordeler. Samtidig kan Niyonsaba dra nytte av de samme konkurransefordelene mot Karoline Bjerkeli Grøvdal. Det er helt uforståelig.
Det er flere spørsmål som melder seg. Hvorfor er ikke Grøvdals trener Knut Jæger Hansen ute og forsvarer henne? Hvorfor er Norges Friidrettsforbund stille? Hvor er Norges idrettsforbund og president Berit Kjøll? Hvorfor hører vi ikke noe fra en organisasjon som Like Muligheter, hvis mål er å sikre «jenter like gode rammebetingelser som gutter i idretten»? Deres ambassadør Amalie Iuel er jo selv beskyttet av regelverket.
Det store ubesvarte spørsmålet er det bare stevneleder Steinar Hoen som kan svare på: Hvorfor bryr du deg ikke om Grøvdal og hennes kvinnelige kolleger og dermed beskytter dem mot urettferdig konkurranse?
Red.anm.: Bislett Games har tidligere annonsert med Francine Niyonsabas deltagelse. Denne uken ble det kjent at hun likevel ikke skal delta.
