Debatt

Kort sagt, fredag 17. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Israel og Palestina. Strømpriser og krisepakke. Journalistikk og særinteresser. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Palestinernes ønske fortjener å bli hørt

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, mener i et kortinnlegg 6. desember at han støtter palestinernes «nasjonale aspirasjoner», men at det er unyansert å hevde at Palestina skal frigjøres. Dette er Kohns egne ord. Jeg vil gjerne nyansere bildet.

Når palestinere i dag krever like rettigheter som jødiske israelere, er det ikke religion de henviser til. Det er internasjonal lov og menneskerettigheter. Vi snakker ikke om at hele det historiske Palestina skal frigjøres, men om at alle som bor der, skal være frie.

Palestinere var ikke representert i 1917 da den britiske mandatherren Lord Balfour lovde den sionistiske bevegelsen «et jødisk nasjonalhjem i Palestina». Ikke i 1922 da Folkeforbundet, forløperen til FN, formaliserte Palestina som britisk mandatområde. Eller da delingen av landet deres ble bestemt i 1947.

I dag ønsker palestinerne å få en slutt på dokumentert apartheid og forfølgelse. Deres ønske om selvbestemmelse og universelle rettigheter fortjener å bli hørt.

Line Khateeb, leder, Palestinakomiteen i Norge


Vi trenger enkle og presise strømtiltak

Strømkrisepakken er vanskelig å forstå, ikke sjenerøs nok, og den belønner ikke strømsparing. Det finnes imidlertid andre tilskuddsmodeller som vil monne mer, og som ikke minst er enklere å forstå og planlegge etter.

Regjeringens foreslåtte krisepakke for å bøte på de ekstreme strømprisene i vinter innebærer at kundene våre får tilbakebetalt 50 prosent av kostnadene over 70 øre pr. kWt, eksklusiv moms.

Det er bra at regjeringen har kommet opp med en tilskuddsordning som vil hjelpe i en ekstremt krevende situasjon. Men det er noen helt åpenbare slagsider ved ordningen.

De som for eksempel bor i borettslag eller eier en liten bedrift, er ikke en del av ordningen.

Det gir ingen mening at ikke også disse skal få støtte i en krevende tid. Når staten tjener nær 39 milliarder kroner på årets høye strømpriser, er de 5 milliardene regjeringen nå foreslår å spandere på strømkundene, ikke så sjenerøst som det kan virke som.

Merverdiavgiften utgjør den største statlige avgiften på strøm. En halvering eller fjerning av avgiften i en periode vil være et kraftfullt og enkelt tiltak som ville hjulpet alle.

Strømkunder har mulighet til å påvirke strømregningen gjennom å redusere forbruket. Vi er trygge på at de fleste strømkundene gjør det. Vi mener likevel at ordningen som nå foreslås, ikke belønner kundene som reduserer forbruket sitt, i tilstrekkelig grad.

NorgesEnergi mener derfor at regjeringen heller burde redusert makstaket på støtte fra 5000 kWt til eksempelvis 3500 kWt, samtidig som hele beløpet over innslagspunktet blir kompensert. Så får det heller våge seg at innslagspunktet risikerer å ligge noe høyere enn de foreslåtte 70 ørene pr. kWt.

En ordning med full kompensasjon ville gjort det enklere for folk å forstå hva størrelsen på fakturaen blir, og man blir belønnet for å spare strøm.

Støre bør legge frem en justert krisepakke som ikke gjør strømlabyrinten vanskeligere å finne ut av. Strøm er komplisert nok fra før. Nå trenger norske forbrukere enkle og presise tiltak som hjelper flest mulig mest mulig, og som fører til sunne forbruksvaner over tid.

Hans-Erik Ramsdal, administrerende direktør, NorgesEnergi


Nyttige idioter for hvem?

Er journalister nyttige idioter for særinteresser? spør forsker Kjersti Thorbjørnsrud i Aftenposten 2. desember. Analysen hopper bukk over viktige elementer i norsk politikk- og samfunnsutvikling.

Norsk Sykepleierforbunds formål har en samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Vi benytter oss av rapporter og undersøkelser for å opplyse samfunnsdebatten. Men ikke «i kulissene».

I alle mediesaker opplyses det om oppdragsgiver for slike undersøkelser. De gjennomføres i samarbeid med forskningsinstitusjoner eller konsulentvirksomheter. Metode, utvalg og spørsmålsstillinger er åpent. Rapportene gjenfinnes på vår hjemmeside.

Sykepleiere er den yrkesgruppen norske arbeidsgivere sier det er størst mangel på. Navs seneste tall viser at det mangler 7000 sykepleiere. Statistisk sentralbyrå anslår at sykepleiermangelen i 2035 vil ha økt til 28.000. Å påvirke samfunnsdebatten gjennom å kjempe for interesser er et legitimt formål i et demokrati.

Thorbjørnsrud viser en ensidig skepsis til arbeidstagerorganisasjoner. Hvor er den samme skepsisen til arbeidsgiverinteressene eller mektige aktører i næringslivet?

Riksrevisjonen, pasientombudene og Helsetilsynet forteller de samme historiene. En nøktern, viktig og usminket fortelling de ute i tjenestene kjenner seg igjen i. Å avdekke strukturer og utfordre vedtatte sannheter er en viktig oppgave for en kritisk og undersøkende presse.

Et fortegnet bilde av ansatte, pasienter eller pårørende som skjulte særinteresser blir en forenklet tilnærming. Ta heller del i en åpen debatt om hvilket helsevesen samfunnet vårt skal ha.

Lill Sverresdatter Larsen, leder, Norsk sykepleierforbund


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Palestina
  3. Strøm
  4. Demokrati