Når Tine passer havresekken

  • Hanne-Lene Dahlgren
Hvorfor lar vi en aktør få påvirke barnas smaksløker så tidlig ved å ha enerett på levering til skolene? spør Hanne-Lene Dahlgren.

Du skal ha utrolig lyst til å gi barnet ditt havremelk på skolen når du må betale dobbelt så mye som for kumelk.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I norske barneskoler har vi i mange år hatt levering av melk på skolen. På 90-tallet hadde vi i klassen min enten rosa lettmelk eller rød H-melk fra Tine. I dag kan man få lettmelk, laktosefri melk, sjokolademelk, smoothie, havremelk og mer. Men leverandøren? Det er fremdeles Tine.

For meg som er opptatt av bærekraft, er det flott at havremelk er kommet inn. Men hvis du vil velge havremelk, må du faktisk ut med drøye 13 kroner hver eneste dag mot drøye 6 kroner for lettmelk. Fra nå og ut skoleåret tilsvarer dette 1000 kroner mer pr. barn.

Da jeg skrev om dette på Instagram, forsvarte Tine prisforskjellen slik: «Grunnen til at havredrikken er dyrere enn melk i skolelystordningen, er at produksjonskostnaden er høyere. Plantebaserte drikker har en høyere pris enn melk også i matbutikkene, og vår havredrikk ligger på nivå med andre plantebaserte drikker i butikk (1/4 liter).»

For det første tilsvarer dette en literpris på 53 kroner. Dette er heldigvis ikke tilfellet. Havremelk selges til rundt halvparten av dette i butikk.

Tine hevder at produksjonskostnaden er høyere, og det sier jo bare noe om hvor subsidiert den norske melken er. Når en liter havremelk lages av 100 gram havre og 9 dl vann, mens en voksen ku krever 40 kg fôr hver eneste dag for å lage 26 liter melk, er det noe galt om havremelken er dyrere.

I Norge dyrker vi tonnevis med havre (faktisk 230.000 tonn i 2019). 99 prosent av dette går til dyrefôr.

Hvordan kan vi tillate at man skal betale dobbelt så mye for havremelk som for kumelk, når prosessen med å lage kumelk er så enormt mye mer omfattende?

Hvorfor lar vi en aktør få påvirke barnas smaksløker så tidlig ved å ha enerett på levering til skolene?

Hvorfor satser ikke Tine mer på havremelk, som det tross alt er gode forhold for i Norge, og som har 3,5 ganger lavere klimautslipp enn kumelken? Det burde jo et selskap som fronter bærekraft, være opptatt av.

Eller som jeg spurte Tine om på Instagram: Vil dere egentlig få opp konsumet av havremelk, eller er produktet der kun fordi dere ikke vil tape markedsandeler til plantemelkindustrien?