Debatt

Gjør kunsten nytte? spurte André Bjerke for 70 år siden. Diktet er brennende aktuelt.

  • Sturla Berg-Johansen
    Skuespiller og komiker
Diktet «Kunstneren» er hentet fra samlingen «Den hemmelige sommer» som kom ut i 1951. Her er André Bjerke avbildet i sitt eget hjem i 1964.

Vi føler at myndighetene ikke bryr seg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjør kunsten nytte? Kan den fremme nasjonens liv på noe sett?

Da André Bjerke skrev diktet «Kunstneren» for mer enn 70 år siden, kunne han umulig vite hvor brennende aktuelt det skulle bli i fremtiden.

Eller kunne han det? Har det egentlig alltid vært slik? At kunsten blir behandlet stemoderlig?

Er politikerne så kyniske at de benytter seg av det faktum at kunsten aldri vil dø?

Den hverken kan eller vil – fordi trangen til å skape noe ligger så dypt forankret i mennesket generelt og kunstneren spesielt. Det vil for alltid finnes kunst, i alle slags former.

Radbrekker kunstnerstanden

Gjør kunsten nytte? spør André Bjerke.

Kan den fremme nasjonens liv på noe sett?

Og så fortsetter han:

Slik svarer en myndig stemme, en baryton av næringsvett:

Om kunst gjør nytte?

Og akkurat her kan man gjerne bytte ut den myndige stemmen fra næringslivet med en hvilken som helst stemme fra en av dagens statsråder. Ja, gårsdagens også, for den sakens skyld:

Om kunsten gjør nytte?

Spør du meg, som tenker på den brede næringsvei,

så må jo svaret bli et avgjort nei.

Hva sosialt har man nytte av maleri, skulptur og sang?

Er ikke kunst oppriktig talt et annet ord for lediggang?

Hva gjør en kunstner? Jo, han gir

En såkalt «form» til leirklatter,

Noterer lyder på papir

Og maler ting som ingen fatter;

Han gjøgler, danser, går omkring

og gjør – ja, kort sagt: ingenting!

Slik fortsetter André Bjerke å nærmest radbrekke kunstnerstanden på vegne av alle dem som tenker at kunsten ikke er til nytte. At den ikke har noen verdi.

Og det er nettopp det mange av oss i kulturlivet føler akkurat nå. At myndighetene ikke bryr seg. Kunst og kultur er ikke viktig nok.

Skuespiller og komiker Sturla Berg-Johansen.

«Medfødt doven»

Da Anette Trettebergstuen (Ap) bedyret at det ville bli bedre med henne som kulturminister, mente hun da at det ville bli bedre for kulturlivet, eller mente hun at det ville bli bedre med henne som kulturminister – for henne?

Og Bjerke fortsetter:

Kan denne «kunst» på noen måte

gi vårt landbruk bedre kår,

få gjenoppbygd vår handelsflåte

og nyttet fossekraften vår?

Å sette slike hjul i sving,

det er – det er å gjøre ting.

En kunstner er jo medfødt doven,

en slags forfinet lasaron

som gjør det til en profesjon

å omgå lediggjengerloven.

Bjerke briljerer med ordet, akkurat slik vi er vant til å lese ham. Diktet er langt, og jeg kan ikke ta med alt her, men essensen i tankene får vi. De tankene som så umiskjennelig siver ut fra statsrådenes og helsemyndighetens kontorer.

De er nemlig ikke lenger til å ta feil av. Ingen svarer på kulturlivets spørsmål om tallene de viser til, når de velger å holde kulturlivet utenfor resten av samfunnet. Hvorfor svarer de ikke? Nakstad? Guldvåg? Anyone?

Dyp innsikt

Nå er det fristende å ramse opp hvilken verdi kulturlivet har rent økonomisk. Hvor mange billetter som blir solgt i løpet av et år. Hvor mye mat og drikke som blir solgt, og alle de forskjellige bransjene som involveres hver eneste gang det arrangeres en musikkfestival, settes opp et show, litterære samlinger eller teaterforestillinger.

Når et kammerorkester arrangerer konsert eller et dukketeater setter i stand noe for de aller minste barna. (Til tross for dette, glimrer altså koronasmitten med sitt fravær hva kulturelle arrangementer angår.)

Det er fristende å ramse opp den økonomiske verdien kulturlivet har, men det er som all annen næring: Det renner inn penger og jobber og arbeidsgiveravgift og forsikringer. Det genererer milliarder av kroner hvert eneste år.

Likevel, det som er langt mer interessant, er verdien av kunst og kultur for det enkelte individ, være seg på, bak eller foran «scenen».

Og det er ingen som sier det bedre enn Bjerke.

Bortsett fra å skrive glitrende, har André Bjerke også dyp innsikt, og diktet hans avsluttes slik:

Akk, hard er dommen, streng er tonen,

men la oss svare denne mann:

Forsøk å tenk Dem – hvis De kan –

hva følgen ble såfremt nasjonen

var lykkelig kvitt sin kunstnerstand.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter»

er formen som føler, er bildet du ser, er tonen som lytter.

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner

er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,

en drift som vil skape et større av det som er mindre.

Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse,

er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.

Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det,

og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.

Og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge,

og broer og byer og skip vil det ingen gang bygge!

Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive

og mister du evnen til lek, da mister du livet.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter»

er formen som føler, er diktet som ser, er tonen som lytter.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Han er rasende over at regjeringen ikke åpner mer. Eksperter på arrangementer ble ikke rådspurt.

Les mer om

  1. Kunst
  2. Kultur
  3. Anette Trettebergstuen
  4. Kulturdepartementet