Sexarbeideres liv på moralens alter

Tilhengerne av sexkjøpsloven tviholder på en Hollywood-karikatur av sexarbeidere som en endimensjonal gruppe.

Det er påfallende hvordan så mange tilhengere av sexkjøpsloven er immune mot overveldende dokumentasjon på at denne type lovgivning kun gjør sexarbeideres situasjon enda verre.

Hans Beukes skriver i Aftenposten at det er «ingen grunn til å la seg imponere av den karikaturen av konservatisme lederne i FpU, Unge Høyre og Unge Venstre gjør seg til talspersoner for» i forbindelse med vårt oppslag i Aftenposten, der vi tok til orde for å fjerne sexkjøpsloven og hallikparagrafen.

Siden hverken FpU eller Unge Venstre bekjenner seg til konservatismen, får jeg ta det på min kappe. Hvilken karikatur Beukes sikter til, er det imidlertid ikke helt godt å få tak i.

Resten av innlegget hans inneholder kun en gjengivelse av den amerikanske «Trafficking Victims Protection Act». Hvorfor denne føderale loven som autoriserer beskyttelse av udokumenterte innvandrere som er ofre for alvorlig menneskehandel, skulle være relevant for vårt utspill, er ikke helt enkelt å forstå.

Ingen er uenige i at menneskehandel skal bekjempes. Problemet med sexkjøpsloven er at den først og fremst bidrar til å gjøre sexarbeideres liv vanskeligere. Dette visste vi også da loven ble innført. Sexarbeidere og hjelpeorganisasjoner for mennesker i prostitusjon var de fremste motstanderne. Nå forteller de samme at situasjonen er blitt verre.

Løses ikke med straff og stigma

De fleste av oss får en vond smak i munnen når vi ser fattige mennesker som selger seksuelle tjenester. Samtidig må vi innse at sosiale problemer ikke løses med politi, straff og stigma.

Tilhengerne av loven tviholder på en Hollywood-karikatur av sexarbeidere som en endimensjonal gruppe. De tror at alle sexarbeidere er ofre for kyniske bakmenn, og at hvis man bare kan strupe markedet, så vil prostitusjon forsvinne.

Det er feil. Vi har dessuten egne lover mot menneskehandel og utnytting, og her bør vi sette inn ekstra ressurser. Hverken sexkjøpsloven eller hallikparagrafen er målrettede virkemidler mot dette.

De fleste er ikke tvunget av andre

De aller fleste sexarbeidere er ikke tvunget av noen tredjepart, men mennesker uten så mange alternativer her i livet. De trives ikke i prostitusjon, men har valgt dette som det minst ille av de få alternativene de har.

Vi hjelper ikke dem ved å gjøre det nødvendig å skjule seg selv og kundene sine fra politiet, eller ved å forby sexarbeidere å jobbe et trygt sted under tak. Vi hjelper ingen andre enn voldelige kunder, ved å definere en vakt, sjåfør eller andre som kunne gjort sexarbeideres liv tryggere, som en hallik. Vi hjelper ingen ved å presse utleiere til å kaste fattige leieboere på gaten hvis politiet mistenker sexsalg.

Vi later som vi har laget et lovverk som skal beskytte sexarbeidere, mens vi i stedet har lagt til rette for systematisk trakassering av mennesker i en vanskelig situasjon. Det er også derfor et ganske entydig internasjonalt menneskerettighetsmiljø og helsemiljø har vært usedvanlig tydelige i sin kritikk av denne tilnærmingen til prostitusjon.

Utopisk å utslette prostitusjon

Både Amnesty International, Human Rights Watch, WHO og en rekke FN-organisasjoner, inklusive FNs Kvinnekomité, har slått fast at kriminaliseringslinjen kun bidrar til å gjøre sexarbeidere mer sårbare, at det gjør hverdagen deres mer utrygg, fører til mindre tillit mellom sexarbeidere og myndigheter, bidrar til mer stigma og virker negativt på det forebyggende arbeidet mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer.

De tar til orde for en tilnærming som har sexarbeideres liv og helse i fokus, fremfor denne utopiske ideen om å strupe markedet og utslette prostitusjon, som kun medfører mer elendighet.

Nå er det på tide at politikerne følger etter.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter

- - -