Debatt

Internrevisjonen: Norske sjøfolk er gratispassasjer på velferdsstaten

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist
Næringsminister Monica Mæland (H) la fredag frem regjeringens maritime strategi. Bilde fra en orientering om gruveselskapet Store Norske.

Norske sjøfolk nyter godt av den norske velferdsstaten, men bidrar lite til den. Regjeringen vil utvide ordningen som gjør dette mulig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sjøfarten har bedre skattebetingelser enn andre næringer her i landet. Rederne betaler ikke skatt av sitt overskudd, men isteden en liten tonnasjeavgift. Den innbringer ikke mer enn 40 millioner, men siden næringen er svært mobil, kan det likevel være fornuftig, særlig fordi lokalisering i Norge gir betydelig sysselsetting i høyinntektsbransjer, og disse arbeidstakerne betaler ordinær skatt.

For å sikre gjennomslag for disse gunstige ordningene for kapitalistene har de ansatte også fått sitt, gjennom en nettolønnsordning/refusjonsordning.

I praksis betyr det at det ikke betales (eller betales mindre) skatt og arbeidsgiveravgift på sjøfolks lønninger. Arbeidsgiverne får refundert dette fra staten.

Vi andre må betale mer

Sjøfolk er dermed i realiteten gratispassasjerer. Det har tilgang til samme offentlige tjenester og sosiale ordninger som oss andre, men uten å betale for dem. Sagt på en annen måte:

Vi andre må betale mer fordi noen er unntatt fra spleiselaget.

Venstre har vært motstander av ordningen, Frp aktiv pådriver for å utvide den, mens Høyre tidligere har villet begrense den. KrF er som vanlig for alt som er snilt og koster penger.

Dyrere for staten

Nå har lobbyistene og Frp fått gjennomslag. I den maritime strategien som Høyres næringsminister Monica Mæland la frem på fredag, skal ordningen utvides. Dermed øker kostnadene i form av inntektstap for staten, og kommer opp i omkring 2 milliarder kroner i året.

I realiteten er nettokostnadene noe lavere, siden noen av disse sjøfolkene ellers ikke ville ha hatt jobb, og dermed tatt ut trygd og sosiale stønader isteden. Men de fleste ville ha funnet seg arbeid på land – i Norge.

Denne skattelettelsen fungerer altså på en annen måte enn med gunstig rederibeskatning. Den siste gir kanskje mer penger i statskassa, nettolønnsordningen gjør det definitivt ikke.

(Virkningen på statens finanser, og dermed det vi andre må betale, må skilles fra beregninger av samfunnsøkonomisk nytte, der ulike analyser (Econ, Menon) har kommet til ulike svar, og der sjøfolkenes egen nytte av dagens subsidier veier tungt.)

Sikrer seg privilegier

Nettolønnsordningen er et godt eksempel på hvordan en sterk allianse mellom storkapital og fagbevegelse, med sine respektive partier på slep, har sikret seg privilegier som vi andre må betale for. Fordelene for aktørene er konsentrert, og det er derfor ikke så rart at de bruker mye ressurser for å drive lobbyvirksomhet for sine interesser.

Kostnaden er spredd på resten av oss, og blir såpass liten for hver enkelt at den ikke mobiliserer noen aktiv motstand. Allmennhetenes interesser tas vare på bare av noenspreddejournalister og økonomer, som Rederiskatteutvalget under ledelse av professor Guttorm Schjelderup i 2006.

Stikker halen mellom beina

Egentlig skulle det jo være partienes rolle å ta vare på interessene til folk flest. Men når har egentlig Høyre og FrP gått imot Rederiforbundet? Og når har Arbeiderpartiet gått imot fagbevegelsen? Er disse to partene enige, stikker partiene halen mellom beina, slik vi også ser i sykelønnsdebatten.

Bare Venstre står fast på sin motstand, men selv der er det tegn til feighet. Partileder Skei Grande mener at det urettferdig at de som jobber på danskebåten slipper skatt, mens fiskerne ikke gjør det. «Vi mener den enten må gjelde alle eller ingen», sier hun.

Så da er det bare å vente til fiskerilobbyen blir sterk nok.

Twitter: @jasnoen

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mer fra Internrevisjonen:

Les også

  1. - Aldri før har velgerne hatt mindre makt enn i dag

  2. - Jeg drømmer om politikere som tør å fravike «partilinja» fra tid til annen

  3. Kamerater i krise

  4. Det er elitetenkning på sitt verste når kulturklassen truer med søksmål i saken om oljeleting i nord

Les mer om

  1. Debatt
  2. Arbeidsliv
  3. Trygd
  4. Sykefravær
  5. Økonomi
  6. Internrevisjonen