Debatt

Biblioteker i bakleksa

  • Kronikkredaktør
  • Forf>debatt-
  • <
  • <forf>knut Olav Åmås
Knut Olav Åmås.

Skole- og folkebibliotekene er en rar sektor. Elsket av mange, men glemt av de fleste. Har Norge råd til å la dem forvitre?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NORSKE BIBLIOTEKER er regelrett omringet av festtaler, store ord og velmenende hyllester. Ja, så stor er den tverrpolitiske konsensus om hvor viktige bibliotekene er, så betydelig er den uforpliktende velviljen for denne sektoren, at selv ikke den dyktigste lobbyist greier å skaffe denne delen av Kultur-Norge mer midler. For politikerne (og mediene) er bibliotekene omtrent like lite spennende som å diskutere vedlikeholdsbudsjetter. Og norske bibliotekarer er ikke akkurat kjent for stor påvirkningskraft overfor rikspolitikerne.

Presserende spørsmål.

Det vil bli synlig når landsmøtet i Norsk Bibliotekforening starter i Bergen i dag, og fortsetter ut uken med 800 deltagere i et imponerende bibliotekmøte som bare finner sted annethvert år. Blant et hundretall arrangementer er det ikke ett som tar opp de helt presserende spørsmålene: Hvordan få til en ambisiøs nasjonal strategi for biblioteksektoren? Hva skal til for at den enkelte kommune satser på sine folke— og skolebiblioteker?Det er nå disse tankene må tenkes. Regjeringens bibliotekmelding er nemlig planlagt ferdig før sommeren. Da blir løpet lagt for flere år fremover. Men det er vanskelig å få øye på sterke idéentreprenører i Bibliotek-Norge.Omkring 500 norske bibliotekfilialer er lagt ned de siste årene. Alle kommuner i Norge skal ha sitt eget bibliotek i dag. Dét kan snart være historie.

Sammenslåinger.

For utredningen Bibliotekreform 2014, som kom nylig, foreslår å slå sammen små biblioteker til større, på tvers av kommunene. Det er nytt. Men bibliotekene trenger ikke omorganiseringer og sammenslåinger nå. De trenger å bli investert i og få lov til å konsentrere seg om fag og innhold.Et godt tips til kulturpolitikerne er å ta en kikk på Litteraturhuset i Oslo, finansiert av Fritt Ord, for å få en illustrasjon på hva ambisjoner kan skape. Biblioteksektoren selv bør rette blikket mot Sverige, spesielt nå i Regjeringens kulturelle mangfoldsår 2008. I nabolandet har de gitt ungdommer med en annen kulturell bakgrunn enn den gjennomsnittlige bibliotekar spillerom i sommerferien, og latt dem kjøpe inn all den litteratur og musikk og film som de mente manglet. Og de fikk formelig åndsverkene til å vokse ut av hyllene. Nytenkning trenger norske biblioteker også, i en tid da så enormt mye gratis, men til dels upålitelig, informasjon er tilgjengelig på nettet. Sektoren har en pedagogisk oppgave med å forklare at det finnes kunnskap der ute som det faktisk er verdt og nødvendig å betale for. Og som biblioteket har betalt for deg.

Kommunene.

Det er i kommunene slaget står, det er de som eier folkebibliotekene. Norge trenger myndige kommunale biblioteksjefer som lærer av de beste og er åndelige bulldosere i bygd og by.For det er en ansvarsfraskrivelse av kommunene å skylde på Regjeringen. Kommunene har fått kraftig økte overføringer siden 2005, og må selv prioritere sine biblioteker nå. Det gjør de imidlertid i vilt varierende grad, ressursbruken svinger fra tre kroner til 263 kroner pr. innbygger. Lokalene er nedslitte, innkjøpsbudsjettene barbert så de blør.Dette er en grell kontrast til Regjeringens gigantomane mål om at Norge skal bli "verdens mest inkluderende samfunn". For bibliotekene kunne faktisk brukes som et instrument i inkluderingspolitikken, hvis man ville.

Finlands suksess.

Norske skolefolk reiser nå i flokk og følge over Østersjøen for å lære av finnenes skolepolitikk. Finland fastslår at nettopp den kraftige satsingen på et høyt utviklet biblioteksystem er en delforklaring på landets suksess med leseferdighetene i skolen. Til sammenligning ligger Norge, som scorer så mye dårligere i skolemålingene, på bunn i Norden når det gjelder utlån og bevilgninger pr. innbygger.Når skal Regjeringen oppdage at bibliotekene er essensielle faktorer når målet er å styrke skolen? Den ene av landets bibliotekstatsråder, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV), ser det visst ikke. Han nevnte nylig tre måter å styrke norske skoleelevers leseevner på. Ingen av dem hadde noe som helst med skole- eller folkebibliotekene å gjøre. Jeg lurer på om han vet om skolebibliotekaksjonen som pågår nå?

Ikke i skolesekken.

Den andre bibliotekstatsråden, kulturminister Trond Giske (Ap), ser heller ikke ut til å ha visjoner for folkeboksamlingene. Han vil garantert prøve å motbevise dette når han snakker til landets bibliotekarer i morgen. Men bibliotekene har ikke fått noen plass i "den kulturelle skolesekken".Nå trenger Norge to ting for å få til et løft før skole- og folkebibliotekene forvitrer helt: En nasjonal bibliotekreform uten administrativt drevne, krafttappende omorganiseringer på lokalt plan - og kommuner som ikke forføres av sammenslåingstanker for å spare, men tvert imot investerer i bibliotekene.

Les mer om

  1. Debatt