Debatt

Norske pedagoger og politikere kan anklages for å late som om PISA faktisk sier det viktigste om norsk skole

  • Dag Hareide

Måler PISA ti prosent av skolens formål? spør Dag Hareide. Foto: Roald, Berit

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

PISA måler kunnskap i matematikk, naturfag og lesing i skolen. Det finnes andre målinger for andre fag, trivsel, grad av demokrati og meget annet.

Men det er PISA som har dominert norsk skoledebatt.

Dominerer norsk skoledebatt

En debatt i Aftenposten har diskutert om PISA forholder seg til norske læreplaner. Men forholder den seg til skolens formål?

Dag Hareide. Foto: PRIVAT

Nå kan man neppe regne med at PISA styres av norske læreplaner og formål i undersøkelse som er lik verden over. Men norske pedagoger og politikere kan anklages for å late som om PISA faktisk sier det viktigste om norsk skole.

Dersom PISA skal fortsette å dominere norsk skoledebatt, må vi vite hvor mye den bidrar til skolens overordnede mål.

Jeg inviterer lesere til følgende øvelse:

Under kan dere lese skolens formålsparagraf. Den ble vedtatt av et enig storting. Den er ukjent for mange.

Jeg har nummerert 39 substansielle ord og elementer som sier noe om hva som er skolens formål.

Hvor mange prosent av disse ordene dekkes gjennom PISAs prøver?

39 ord

«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i 1) samarbeid og forståing med heimen, 2) opne dører mot verda og framtida og 3) gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal 4) byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som 5) respekt for menneskeverdet og 6) naturen, på 7) åndsfridom, 8) nestekjærleik, 9) tilgjeving, 10) likeverd og 11) solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i 12) ulike religionar og livssyn og som er 13) forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide 14) kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og 15) vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi 16) innsikt i kulturelt mangfald og 17) vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje 18) demokrati, 19) likestilling og 20) vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle 21) kunnskap, 22) dugleik og 23) holdningar for å kunne 24) meistre liva sine og for å kunne 25) delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde 26) skaparglede, 27) engasjement og 28) utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å 29) tenkje kritisk og 30) handle etisk og 31) miljøbevisst. Dei skal 32) ha medansvar og 33) rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med 34) tillit, 35) respekt og 36) krav og gi dei utfordringar som fremjar 37) danning og 38) lærelyst. Alle former for 39) diskriminering skal motarbeidast.»

Et alvorlig problem

Om det viser seg at PISA dekker bare ti eller 20 prosent, har vi et alvorlig problem med norsk skoledebatt de siste ti årene.

  1. Les også

    Kronikk: Skolen trenger ikke coacher

  2. Les også

    Skolen har fått en ny oppgave, nemlig å oppdra foreldrene

  3. Les også

    Kristin Clemet: Er Oslo-skolen verdens beste?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Skole
  4. PISA

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Demokratiundervisning er ikke sensur. Kritikk er ikke å sparke nedover.

  2. DEBATT

    Kulturdelen av norskfaget er nedvurdert i de nye læreplanene. Det kan øke forskjellene i samfunnet.

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  4. KRONIKK

    De viktige verdiene i skolen er under angrep

  5. KOMMENTAR

    Lærerne har mye å lære på ni måneder

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 22. november