Debatt

Professor: Kunnskapsløs debatt om amming

  • Per Brandtzæg
Morsmelk vil i tillegg til å være en fullverdig og gratis ernæringskilde, binde mor og barn sammen i det vi kan kalle en immunologisk integrering, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Ingen erstatning kan måle seg med morsmelk, og helsevesenet er derfor etisk forpliktet til å anbefale amming.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Sven M. Carlsen ved NTNU har også tidligere hatt en kampanje mot morsmelk fulgt av en engelsk pressemelding som ble fanget opp ute i verden: «Brystmelk er ikke best for barnet». Indias ledende ammeekspert skrev til rektor ved NTNU og ba om at slik villedende informasjon ble trukket tilbake, men uten konsekvenser.

Brystmelkens fordeler

Det er nok mange som tror at amming bare er nyttig i utviklingsland der infeksjonsfaren er stor. Imidlertid er helsegevinstene i vår del av verden så godt dokumentert at det vil være uetisk ikke å informere. Statistisk sett må gevinstene avspeile store effekter hos enkeltindivider, mens det for andre kanskje ikke er noen effekt.

Vi kan ikke utpeke hvem som i vår del av verden har stort utbytte av morsmelk, bortsett fra for tidlig fødte barn.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjennomgått litteraturen på dette området, spesielt for å se om opphopning av miljøgifter i morsmelk er grunn til ikke å amme.

Per Brandtzæg

Konklusjonen er at fordelene med morsmelk klart oppveier mulig risiko som miljøgifter på dagens nivå kan representere. Dette gjelder om barna fullammes eller delammes frem til seks måneder, og delammes opp til 12 måneder. Morsmelkerstatning inneholder de nødvendige næringsstoffer, men tilfører ikke de stoffer som stimulerer barnets immunsystem.

«Ett cellelag mellom liv og død». Dette var tema for mitt foredrag ved Universitetet i Lund da jeg 5. november mottok Fernstrøms nordiske forskningspris.

Bare ett cellelag på 0,05 mm skiller alt vi møter av fremmede stoffer og mikrober i tarmen fra kroppens indre miljø.

Dette skillet må opprettholdes for å unngå sykdom og eventuell død. Jeg foreslo i 1974–84 at denne sårbare barrièren får støtte av antistoffer som pumpes ut til overflaten ved en spesiell mekanisme som nå er internasjonalt anerkjent.

En forpliktelse

Det nyfødte barnet kan selv ikke danne slike antistoffer, men morsmelken inneholder store mengder av dem. Morsmelk vil altså i tillegg til å være en fullverdig og gratis ernæringskilde, binde mor og barn sammen i det vi kan kalle en immunologisk integrering.

Ingen erstatning kan måle seg med morsmelk, og helsevesenet er derfor etisk forpliktet til å anbefale amming. Men det skal sørges for at ingen mor føler seg som taper når amming er vanskelig. Det har vi alle et klart ansvar for; det får være opp til den enkelte mor å velge.

Mer om amming:

Les også

  1. «Ammepress, ammetyranni og ammepoliti? Vi snakker om spedbarns kosthold!»

  2. - De fikk ikke støtte, men følte de ga barnet sitt «gift» da de ga morsmelkerstatning

  3. «Helt greit å la være å amme»

  4. «Selv har jeg ammet to barn- og eneste grunn er samvittigheten. Det var ikke kos med noen av dem»

Ikke gå glipp av debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Amming
  3. Forskning og vitenskap