Voksne beskyttes, ikke barnet

Bistandsadvokat Mette Ackenhausen (t.v.) og statsadvokat Jeanette Knutsen fikk dommernes medhold i kravet om 13 års fengsel.

Når øynene er lukket er det vanskelig å se.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Larvik tingrett dømte nylig en far til fengsel for drapet på sin kone og moren til deres fire barn. Saken avdekket total svikt i ulike yrkesgruppers meldeplikt.

Thea W. Totland

Dagen etter etterlyste bestemoren til Kristoffer konsekvenser av sviket mot barna. Hun opplevde selv å miste barnebarnet sitt fordi voksne ikke meldte fra til barnevern og politi da han hadde suspekte skrammer og blåmerker.

Meldeplikt

Det er nærliggende å tenke at drap kunne vært avverget dersom den lovpålagte meldeplikten hadde vært overholdt av de profesjonelle voksne rundt barna. Dette får man selvsagt aldri et svar på.

Les Inge D. Hanssens kommentar: Kunne mamma vært reddet?

Samtidig er det naturlig å gjøre seg refleksjoner om hvordan saker der det faktisk blir meldt fra om vold eller overgrep blir håndtert. Det er svært varierende kvalitet på arbeidet i hjelpeapparatet. Mange som forteller om vold eller seksuelle overgrep opplever et handlingslammet og tiltaksløst barnevern. Familievoldssaker er sterkt underrapporterte, og de fleste voldssakene som anmeldes til politiet henlegges. Ca. 80 prosent av incestsakene som blir anmeldt, henlegges.

Utsettes for fare

Henleggelser tvinger slike saker inn i et sivilrettslig spor. Er en forelder overbevist om at barnet utsettes for fare hos den andre, enten fordi man har opplevd det selv eller fordi barnet forteller om det, kan man ikke sende barnet på samvær selv om politiet har henlagt straffesaken.

En henleggelse sier ikke noe om hvorvidt vold eller overgrep har skjedd, den sier bare noe om politiets vurdering av om bevisene holder til domfellelse. Terskelen for å bli dømt i en straffesak er naturlig nok svært høy. I barnesaker med bekymring for vold kreves det mindre enn alminnelig sannsynlighetsovervekt.

For høyt beviskrav

Min påstand er at dommere som en ryggmargsrefleks ofte legger et altfor høyt beviskrav til grunn i barnefordelingssaker der det er påstand om vold eller overgrep. Dermed beskyttes den voksne, og ikke barnet.

Ofre for vold og overgrep blir oftest ikke trodd i rettens behandling av barnefordelingssaker. I en undersøkelse gjort for Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet, ble alle lagmannsrettsdommer (1998–2000) om barnefordeling der det var påstand om vold eller overgrep gjennomgått.

Farlig hjemme

Undersøkelsen viste at retten i liten eller ingen grad vektlegger om forelderen var voldelig. I 90 prosent av sakene trodde ikke retten på at barnet hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Lukker domstolene øynene for at det farligste stedet for mange barn er hjemme?

Det er ikke likegyldig om førstelinjen melder bekymring slik de er pålagt gjennom sine respektive profesjonslover. Men det kan ikke sannsynliggjøres at barnemoren eller Kristoffer ville vært reddet hvis barnehage, skole eller psykolog hadde varslet barnevern eller politi.

Kunnskap

Det trengs mer kunnskap i alle ledd, fra barnehagepersonalet, lærere, helsesøstre, saksbehandlere i barneverntjenesten, politiet, sakkyndige og ikke minst dommere. Kunnskap gjør det vanskeligere å lukke øynene for vold og overgrep.

Les også: