Et trygt fødetilbud er ikke bare et spørsmål om reisetid

Våre funn viser et betydelig helsetap forbundet med å opprettholde de minste fødeavdelingene.

Om lag 55.000 barn fødes hvert år i Norge. Svangerskapsomsorgen er organisert slik at de fødslene som er antatt å medføre en ekstra risiko for mor eller barn, henvises til et av de store sykehusene. Kvinnen skal dermed føde på et sykehus hvor det faglige tilbudet er best tilpasset hennes og barnets behov.

Ved et ukomplisert svangerskap vil fødselen vanligvis håndteres av sykehuset nærmest bostedet. For noen kvinner kan dette være et mindre lokalsykehus, for andre et stort universitetssykehus.

En forutsetning for å sikre en trygg oppfølging av fødende kvinner er et velfungerende system for å identifisere risikofødsler. Det vil allikevel ikke være mulig å identifisere alle risikofødsler på forhånd.

Kvinner med tilsynelatende ukompliserte svangerskap som bor nært små sykehus, kan dermed møte et svakere fødetilbud dersom de likevel får komplikasjoner under fødselen. De minste sykehusene har gjerne mindre ressurser, utstyr, personell og erfaring å spille på.

Les også

Fødsler: Størrelse på sykehus viktigere enn reisevei

Avveining mellom negative konsekvenser

Mens det er stor faglig enighet om oppgavedelingen mellom store og små sykehus, er det debatt om lokalisering av fødetilbudene. Skal man ha mange mindre fødeavdelinger nær der mor bor, eller færre og større sentraliserte fødeavdelinger som bedre sikrer et faglig forsvarlig tilbud ved komplikasjoner? Dette blir en avveining mellom mulige negative konsekvenser av lang reisetid mot mulige negative konsekvenser av mindre og mer sårbare fagmiljøer.

De faktiske konsekvensene av å velge den ene eller den andre organiseringen kan være vanskelig å studere. Siden risikofødsler henvises til større sykehus, vil man vente å finne høyere forekomst av fødselskomplikasjoner ved større sykehus.

Av samme grunn vil man vente å finne høyere risiko ved lang reisevei, siden de mest risikoutsatte fødslene vil sendes til store sykehus og dermed få lengre reisevei.

De minste fødeavdelingene kom dårligst ut

Vi har benyttet data om fødsler i Norge over en periode på 17 år for å studere effekter av både størrelse på fødeavdeling og reisetid for barnets risiko for å dø i forbindelse med fødsel.

I analysen har vi søkt å ta høyde både for oppgavedeling og andre forskjeller mellom de som føder på store sykehus, og de som føder på små sykehus.

Våre funn viser at lengre reisetid økte risikoen for transportfødsel betydelig, men det var lite som tydet på at lengre reisetid økte risikoen for død.

Vi fant imidlertid en klar sammenheng mellom størrelse på fødeavdelingene og dødelighet. Jo flere fødsler en fødeavdeling har, desto sjeldnere blir dødsfallene. Dette gjelder helt til fødeavdelinger når en størrelse som tilsvarer 2000 fødsler i året.

Og de minste fødeavdelingene kom altså dårligst ut.

Kunne vært 20 færre dødsfall

Heldigvis er dødeligheten i forbindelse med fødsel svært lav i Norge.

Blant 56.676 fødsler i 2021 var det 233 tilfeller av perinatal død, det vil si dødfødsler og dødsfall innen en uke etter fødsel.

Likevel viser våre beregninger at det kunne vært over 20 færre dødsfall pr. år i perioden 1999 til 2016 i tilknytning til fødselen om alle barn ble født på et sykehus med en stor fødeavdeling.

Hvis forutsetningene for våre analyser holder, er det et betydelig helsetap forbundet med å opprettholde de minste fødeavdelingene. Dette burde danne et viktig bakteppe for den helsepolitiske debatten rundt lokalisering av fødetilbudene og kapasiteten i følgetjenesten for fødende.

Det kan være andre gode argumenter for å opprettholde et svært desentralisert fødetilbud, men lavere dødelighet knyttet til kortere reisetid synes ikke å være ett av dem.

Hvis vi opprettholder mange små fødeavdelinger, vil det uansett være svært viktig å sikre svangerskapsomsorgen slik at alle som trenger den kompetansen de store sykehusene innehar, får tilgang til den.