Debatt

Hvis du er i en sekt, stiller du ikke spørsmål | Nils August Andresen

  • Nils August Andresen

Kjetil Rolness (t.v.) er kritisk til Jon Hustads intervju med Hege Storhaug på TV 2s «Underhuset» fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix/TV 2

Stalin lette etter høyreavvikere og venstreavvikere. For Kjetil Rolness fyller Jon Hustad begge rollene. Men debatten sier noe mer om islamfryktsekten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

_Journalist og forfatter Jon Hustad i debatt med Hege Storhaug i TV 2-programmet Underhuset har skapt debatt. Mandagskrev Jon Hustad et debattinnlegg i Aftenposten, og på tirsdag svarte Rolness — og fikk igjen

Les også

svar fra Hustad.

Her er redaktør i Minerva, Nils August Andresens analyse av debatten. Innlegget er først publisert hos Minerva._


Vi er bare så vidt ferdige medFørste Facebookhøyrekrig i august, da Kjetil Rolness klintetil mot Jon Hustad, advokat og samfunnsdebattant Eirik Vinje og Halvor Fosli. Deres brøde var at de hadde delt en kronikk av den danske professoren Bent Jensen. At det var en brøde, har Jon Hustad selv siden vedgått. Hustad, Vinje og Fosli reagerte kraftig, blant annet på at Rolness siterte fra lukkete Facebook-kontoer.

Nils August Andresen Foto: Aas, Erlend

Siden trodde kanskje noen at det ble inngått en slags våpenhvile. Kjetil Rolness ble kanskje utstøtt av Facebook-Høyre, men han innledet ikke lenge etterpå en pågående PR-kampanje for Hege Storhaug i Human Rights Service, en innvandringskritiker som neppe står tilbake for Bent Jensen når det gjelder konspiratorisk tenkning.Forteller man dette til Rolness (jeg har prøvd), vil han svare at joda, han har også kritisert henne for feiltramp – om ennpakket inn i hyllester på begge sider. Men for ham er hun altså først og fremst en «utrettelig menneskerettighetsforkjemper», som man skal «slite» med å ta i faktafeil.

Starten på Andre Facebookhøyrekrig

Men så har altså Jon Hustad gjort nettopp det. IUnderhusetstilte han henne kritiske spørsmål om hvordan hun har brukt tall om kostnader fra SSB, hvordan hun har skrevetmisvisende om kriminalitetsutvikling og muslimerog gjengivelse av ulike meningsmålinger. I tillegg konfronterte han henne med en intervjuopptreden i FrontPage Magazine i 2006, sammen med skikkelser som Bat Ye’or, Fjordman og Lars Hedegaard.

Og dermed hadde Kjetil Rolness sin causa belli til å starteAndre Facebookhøyrekrig. Hustad skulle ikke komme her og komme her, for han har også skrevet kritiske ting omkostnader og kriminalitet, mente Rollnes. Og i intervjuet med FrontPage Magazine skulle Storhaug visstnok ha sagt at vi måtte gi vår fulle støtte til frihetselskende muslimer, skjønt det er umulig å gjenfinne noe slikt i utsagnene hennes der (hun har sagt noe i den retning senere).

Dette er bare den siste i rekken av kraftfulle angrep Rolness har kommet med mot en hver som kritiserer Storhaug denne høsten.

Storhaugs problematiske påstander og ikke faktanære retorikk

Det er mange andre problemer med Storhaugs påstander opp gjennom årene. Til tross for at hun hardnakket hevder at hun er uinteressert i eurabia-teorien, har hun formidlet mange sentrale påstander derfra på rights.no. Én slik påstand er at muslimer lyver for vantro – såkalt taqiyya – med navngitte, patriotiske norske muslimer somUsman Rana,Bushra Ishaqog antydningsvis Shoaib Sultansom adressater. Å bruke dette som en anklage mot Rana eller Ishaq er uten et hvert hold i virkeligheten.

I sin nye bok skriver Storhaug om «det tredje jihad» – de to første skulle angivelig være landgangen i Spania i 711 og erobringen av Konstantiopel i 1453 – en retorikk som også er en gjenganger i eurabia— og kontrajihadistkretser. I dette tredje jihad kommer fienden innenfra. Nylig skrev hun at det var en feil åtillate moskeer. Rolness gjør et poeng av at Storhaug har beklaget at hun skrev at 80 prosent av syrerne som kommer,er IS-tilhengere. Hvor dypt denne beklagelsen stikker, kan man stille spørsmål ved.

Ikke bare later hun ikke helt til å ha forstått hvordanselvrekrutterende meningsmålinger fungerer; svært mye av det hun skriver, bygger opp under det samme bildet. Der Bent Jensen snakket om at Europa er i en borgerkrig – retorikk Rolness mente plasserte ham i et fascistisk Fjordman-landskap – spør Hege Storhaug om «vår tid er forbi», og skriver at hun mener at vårt politiske lederskap ikke tør å stå opp mot det hun kaller Medina-muslimene, som visstnok er «overalt», også i de pene salongene. Tesen om elitens svik mot folket og Europas undergang er også en sentral del av eurabia-tankegodset.

Gitt de betydelige grepene som er tatt for å stramme inn i innvandringspolitikken i høst, militære operasjoner i Irak og Syria, betydelige antiterror-tiltak, og stadig nye avradikaliseringsstrategier, fremstår denne retorikken som ikke spesielt faktanær.

Rolness i rollen som Stalin

Kuvendingen Rolness har foretatt fra en dyp bekymring for folk som står for borgerkrigslignende retorikk i islamdebatten, til å angripe en hver som stiller kritiske spørsmål til islamkritikere, minner litt om Stalins oppgjør først medvenstreavvikereog deretter medhøyreavvikere. Slik sikret Stalin at han satt ved rattet da alt var klart til å foreta en enda kraftigere venstresving.

I Rolness’ variant er rekkefølgen motsatt – han begynte med et angrep på høyreavvikeren Hustad, og fulgte opp med å rette sitt verbale skyts mot venstreavvikere, med Hustad også der som foreløbig siste målskrive.

Innvandringsdebatten har en egen logikk der intern kritikk ikke ønskes velkommen

Men hvordan kan Rolness, utstøtt av Facebook-Høyre, starte en ny Facebookhøyrekrig? Det klarte han ved å få støtte av Hustads gamle kampfeller Vinje og Fosli i sosiale medier. Den samme gruppen som ellers besværer seg over at andre i innvandringsdebatten er opptatt av takt og tone, snarere enn substans, skriker over tonen Hustad fremfører sine spørsmål i. Enkelte av Hustads motstanderelater til å mene at venstreavvikeren nå bør være ferdig som skribent og debattant.

Kvaliteten på debatten og forslagene går ned

Denne dynamikkenhar bekymret meg lenge: at innvandringsdebatten har en egen logikk der intern kritikk ikke ønskes velkommen, og der også de mest ekstreme beskrivelser eller forslag aksepteres, eller i hvert fall ikke motsies åpent.

Én av forklaringene er kanskje at mange opplever at de har vært utsatt for så mange angrep fra de «politisk korrekte», at en hver større uenighet oppfattes som en fiendtlig handling. Det er et tett samhold, men det er også lite rom for avvik. Logikken ser ut til å være den samme som den Lotte Sandberg har beskrevet for det indre liv i AKP (m-l):Er du i en sekt, stiller du ikke spørsmål.

Så lenge det er slik, betyr det både at den som har den mest dystopiske beskrivelsen, de mest kraftfulle forslagene, vil være den som setter agendaen.

Men det betyr også at kvaliteten på debatten og på forslagene går ned, fordi alminnelig meningsbrytning, korrigering av misforståelser og fakta, diskusjon om tolkninger og raffinering av analyser ikke finner sted, eller på snevre premisser. Det foretrekne modus for omtale av frender i islamfryktsekten er panegyrien, som når Rolness skriver om sin «utrettelig menneskerettighetsforkjemper» (tenk hvordan han hadde reagert om noen hadde omtalt Jan Egeland slik!), eller nårFinansavisens Ole Asbjørn Nessskriver at Hege Storhaug «skriver seg inn i norsk litteraturhistorie».

Jon Hustad brøt med innvandringsdebattens egen logikk

Det er denne logikken Hustad brøt med i Underhuset . Hustad kan (i likhet med meg) ha en belærende tone, slik han hadde overfor Storhaug på TV2 – men alle som fulgte Harde fakta , vet at han i hvert fall er en equal opportunity offender . Hans store fordel er han genuint er opptatt av tall.

Vi har alle våre fortellinger om hva som skjer, som gjør at vi kan tolke skjevt og avfeie meningsmotstandere. Men om Hustad er en hard debattant, lar han seg påvirke av tall. Derfor er det forskjell på å skrive, som Hustad gjør, at innvandrere fra muslimske land i Norge i gjennomsnitt er mer kriminelle (som tallene gir dekning for), og på å anta at når antall anmeldelser i Groruddalen går ned, skyldes det at sjarialoven allerede har tatt over, og hindrer anmeldelser, fordi én tidligere radikal, nå nyufrelst, dansk imam har sagt noe i den retningen (som tallene ingenlunde gir dekning for).

Hege Storhaug bør konfroneres med sin omgang med fakta, for innvandringskritkkens del, og for samfunnsdebattens del.

Det er bare gjennom å sette fakta foran sin egen, forhåndsdefinerte forståelse av fortellingen om islam og muslimer at Hege Storhaug kan påvirke den norske politiske mainstream. Og det er også bare slik innvandringskritikk kan unngå en klanlogikk der de mest ekstreme beskrivelsene alltid får forrang.

Da må det stilles kritiske spørsmål. Plutselig kan det vise seg at selv utrettelige menneskerettighetsforkjempere som skriver seg inn i litteraturhistorien, kan ha noe å lære av det.

Twitter:@nilaug

Les også

#Anbefalt meningssaker fra debattredaktør Erik Tornes: Frps dobbeltspill må opphøre

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også BTs kulturredaktør Hilde Sandvik på Facebook: Det er ikkje grunn til å genierklære nokon av dei impliserte

Skjalg Fjellheim er gjest i podkasten Debattert , der Hilde Sandvik, Liv Skotheim og Erik Tornes diskuterer ukens største debatter. Du kan høre nyeste episode her:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Islam
  3. Hege Storhaug

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kjetil Rolness svarer forskeren som holder seg unna innvandringsdebatten på grunn av «noen få personer med spiss penn og hissig gemytt»

  2. DEBATT

    For meg er Kjetil Rolness en grunn til å holde seg langt unna den offentlige debatten | Christopher Bratt

  3. DEBATT

    Fjordmans forvirringsstrategi

  4. KULTUR

    Fafo-forsker svarer Kjetil Rolness: – Ikke et forsøk på å legge lokk på debatten

  5. KULTUR

    «Facebook-topplisten» har fått tusenvis av nye følgere den siste uken.

  6. KRONIKK

    Forskere: Enda strengere innvandringspolitikk er ikke nøkkelen til å sikre velferdsstaten