Debatt

Kort sagt, 7. september

Dagens korte debattinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Operaen, ferdig tagget. Junge, Heiko / NTB scanpix

Syltynn studie om utelivsbransjen

Sentrale aktører i utelivet stiftet nylig Utesteder mot narkotika. Samtidig gikk de hardt ut mot politiet: «De kontakter ikke politiet ved bråk, da kan bevilgningen ryke.» Så fikk Virke førstesiden i Aftenposten: «Mistilliten til politiet er massiv».

Jeg forsker på uteliv og vold i Oslo. Det er ingen konflikt mellom politiet og næringen når det gjelder narkotika, men det er spenninger når det gjelder alkohol. Dette er viktigste inntektskilde, og alkoholen genererer vold. Forskere har dokumentert massiv overskjenking over mange år. Sosiologen Kristin Buvik forsvarte nylig en avhandling for å ta doktorgraden. Der viste hun også at «fulle damer lønner seg». Kvinnelige gjester er agn for å tiltrekke seg mannlige gjester. Vi må starte der: Det er en konflikt her.

Mitt inntrykk er at politiet i Oslo jobber systematisk og godt og svært mye bedre enn i mange andre land. Hva med Virkes studie? Det er minst 350 utesteder i Oslo, det var svar fra 37. Bare fem var «vaktansvarlige», som gjerne er politiets dialogpartner. Dessuten: Noen ønsker nok å tegne et negativt bilde av politiet. Mange er redde for å miste bevillingen. Studien er syltynn. Jeg har selv observert utelivet, det er et trist syn. Mister for mange bevillingen? Næringsetaten tar beslutningen, ikke politiet, og Virke bør se på de ytterst få som ryker. Jeg tror de vil bli overrasket.

Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Hærverk på Operaens glassfasade!

Det var med stor forskrekkelse jeg så Operaens fasade i dag tidlig med digre spray-taggede bokstaver «WAR». Alle våre billettselgere var sjokkert og usikre på om dette var en advarsel om terror.

Kundene fra cruisebåtene ble engstelige og skremt da de så Operaen, Oslos attraksjon nummer to etter Vigelandsparken. Da jeg etter mange forsøk på telefon endelig fikk vite at dette var et PR-stunt for en kommende forestilling, ble jeg skikkelig forbannet.

Dette er en skam og voldtekt av en offentlig bygning som turister i tusentall kommer til Oslo for å se. PR-stuntet inspirerer til videre vandalisme og markeringer på offentlige bygninger fra farlige organisasjoner og syke mennesker.

Det er stor tradisjon for at tiltak og reaksjoner settes inn etter at skader/katastrofer har skjedd. La ikke det bli tilfelle nå.
Her bør det tas grep og få fjernet denne skjensel før ulykken rammer oss.

Vi har nok av grusomme eksempler som begynner i det små. Seneste referanse er Nice i Frankrike.

Rolf E. Halbo, Open Top Sighseeing-sjåfør

Stort mangfold og ulike teorier i økonomifaget

I Aftenposten 2. september forsøker Gunnar Fiksdal å gi en fremstilling om at det er mange ulike teoriretninger innen økonomifaget, og at norske universiteter, inklusiv Universitetet i Oslo, bare underviser én av dem. Dette er et helt fortegnet bilde. Vår forskning og undervisning er tilsvarende det som gjøres på ledende universiteter i Europa og USA. Det er stort mangfold og mange ulike teorier og synsvinkler innen den forskningen og undervisningen som gjøres, selv om Fiksdal hardnakket forsøker å samle alt under ett navn. De alternative teoriretningene som Fiksdal trekker frem, har lite gjennomslag i forskning og undervisning ved ledende universiteter.

Dette betyr ikke at økonomiundervisningen bare kan fortsette som før. Økonomifaget er i en rivende utvikling, og det er en utfordring for universitetene å sørge for at undervisningen greier å henge med. Nyere forskning bruker gjerne mer avanserte metoder og er mer empirisk orientert, noe som gir bedre forklaringer på viktige økonomiske problemstillinger. I undervisningen må vi legge vekt på de mer grunnleggende teoriene, men vi må også bli flinkere til å trekke inn den nye spennende forskningen som gjøres.

Steinar Holden, instituttleder, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Takk for tilliten, Folkvord

For n'te gang stiller Aftenposten pliktskyldigst opp som mikrofonstativ for Erling Folkvords tøvete påstander om undertegnede.

I et debattinnlegg 6. september hevder han at en person, Jan Erik Skog, «varslet» om korrupsjon i Unibuss AS. Unibuss ble varslet, men ikke av Skog. Etter politianmeldelse fikk de skyldige sin dom. At Folkvord savner initiativ fra meg mens jeg var samferdselsbyråd, er definitivt en tillitserklæring. Men det var sant å si litt vanskelig, siden herr Skog aldri tok seg bryet med å kontakte meg.

At Folkvord i sitt innlegg utnevner meg til stortingsrepresentant, er også hyggelig. Men jeg må skuffe ham, stortingsrepresentant er jeg ikke.

Peter N. Myhre, Oslo

Deler ut de samme pengene to ganger

Hvis jeg gir sønnen min 1000 kroner til en ny jakke, og han kommer hjem blakk og med et par nye sokker, da etterspør jeg selvsagt hvor resten ble av. Hvordan responderer helseminister Bent Høie (H) når han deler ut store summer for å bygge opp gode tjenester for barn og unge i kommunene, og det meste går til andre formål?

Han er strålende fornøyd med utviklingen. Jeg spurte ham i et debattinnlegg i Aftenposten 16. august om hva han, i fellesskap med kommunalministeren, vil gjøre med dette. Han svarer at jeg må være enig i at 767 millioner er en god investering i barn og unge (Aftenposten 21. august).

Ærlig talt, det er da ikke intensjonen som bestemmer om vi lykkes, men resultatet. Hadde pengene i større grad ført til god barselomsorg og en tilgjengelig skolehelsetjeneste for alle elevene som i disse dager er tilbake på skolene, hadde jeg jublet.

Nylig kunne Høie stolt annonsere, i alle medier, at han nå til og med øker potten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 50 millioner. Han glemmer å fortelle at disse 50 millionene er resten av de 100 millionene som forlengst skulle vært delt ut som en belønning til kommuner som faktisk har styrket tjenesten i tråd med statlige tilføringer. Det er det bare 44 av landets 428 kommuner som har gjort. Derfor har Høie mer til overs og kunne lyse ut de samme pengene en gang til, med mindre strenge kriterier. En liten detalj som gjorde at jubelen uteble fra vår side.

På tide å innrømme at det er en utfordring å få pengene frem? Bare 1,4 prosent av barna på skolen har tilgang til skolehelsetjeneste hver dag. Det er det det handler om.

Kristin Waldum-Grevbo, leder, Landsgruppen av helsesøstre NSF

Derfor plager jeg Frank Rossavik

Jeg er en syklist i Oslo-trafikken, og Frank Rossaviks syklistkritikk treffer meg midt i Lycra-trøya. På sykkelen blir forholdet til trafikkreglene litt slappere, og oppførselen blir litt mer offensiv. I en masteroppgave omtalt i Aftenposten blir syklistoppførselen kalt pragmatisk, andre vil kanskje betegne det som ubehøvlet og uforutsigbar.

Syklister må navigere mellom to parallelle trafikantsamfunn, bilene og de gående. Der de to siste gruppene møtes, er det velregulert og med forutsigbare rammer, som lyskryss eller hvite striper. Syklister blir tvunget ut og inn av de to samfunnene, i et øyeblikk må man passe seg for 4 meter høye vogntog som nesten presser deg ut i grøften, i det neste må man holde hjulet unna aviskommentatorer som strener nedover Kirkeveien.

Både vogntogsjåføren og aviskommentatoren er med rette irritert, vi syklister er ikke de beste utgavene av oss selv når vi vingler rundt på to hjul. Løsningen er enkel, men vanskelig: Syklister trenger sitt eget trafikantsamfunn. Sammen med andre syklister kan vi oppføre oss ordentlig. Vi har omtrent samme fart, og partene er like utsatt ved kollisjon. Det er alltid lettere å senke skuldrene der vi føler oss likeverdige.

Det betyr egne sykkelstier adskilt fra veibanen, og i hvert fall ikke tett i tett med bussholdeplasser, som i Dronning Eufemias gate. Det betyr at byplanleggere må legge bort ideen om at gående og syklende kan dele areal, som på Rådhusplassen. Sykkel er et transportmiddel for flere og flere og fortjener sin egen plass i trafikken. Så aviskommentatorer og andre kan gå rundt uten dødsangst.

Robert Hval Straumann, velmenende syklist

Troms har strategisk beliggenhet og militær verdi

Aftenposten har hatt en prisverdig fyldig og etterrettelig dekning av forsvarsdebatten, inkludert avholdt høring i Stortinget. Vårt forsvarspolitisk anerkjente «Troms-dokument» og vår tverrpolitiske opptreden fra forsvarsfylket Troms er også behørig registrert.

Aftenpostens kommentatorer er treffsikre, men avisen 25. august bommet noe i dekningen av Stortingets høring - og vi registrerer en underliggende hentydning til at distriktspolitikk trumfer forsvarspolitikk hos oss. Men det er jo slett ikke slik at vi motsetter oss endring, eller at vi vil «beholde alle baser som er truet av nedlegging». Vi støtter faktisk Regjeringens forslag om å legge ned Trondenes og Harstad Syd, men avviser en nedleggelse av Åsegarden, fordi alternativer vil bli dyrere og dårligere - og vil svekke den allierte forsvarsterskelen.

Vi er lokalpolitikere, men noen lokalpolitikere må også være forsvarspolitikere. Vi forsvarer forsvarsfylket Troms - som med sin strategiske beliggenhet og militære verdi gir Norge det beste nasjonale forsvaret.

Cecilie Myrseth, fylkesrådsleder (Ap), Troms

Professor på glattisen

I Aftenposten 22. august svarer professor Tor K. Larsen på vårt innlegg 15. august, der vi påpeker at andelen med psykisk sykdom ikke begår flere massedrap enn andelen av befolkningen ellers. Hverken innlegget vårt eller artikkelen vi korrigerte, nevner psykose.

Larsen må forstå at Hvite Ørn kan føre to forskjellige saker i mediene samtidig, og han bør gjøre bedre research før han uttaler seg. Måten Larsen opptrer på, blir mer hets og ytterligere stigmatisering, som ikke fører til noe godt, men skader den gruppen han er lønnet for å hjelpe.

Ikke nok med det, han blander sammen det faktum at jeg holder trommemeditasjon for allmennheten, og hva jeg mener om behandling. Jeg har aldri hevdet at tromme er den beste behandling for psykose. Personlig har jeg hatt stor nytte av å tromme meg tilbake i balanse uavhengig av tilstand. Snakker vi om voldelighet, er heller ikke psykoserammede annerledes enn andre dersom vi trekker ut dem som ruser seg og selv har vært utsatt for vold. Menn i drosjekø lørdag kveld er farligere. I Hvite Ørn har mange erfaring med at psykose behandles best uten medikamenter. Det har aldri handlet om å la være å hjelpe.

Jan-Magne Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge, interesse- og bruker- organisasjon for psykisk helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kritikken av økonomifaget er ikke dekkende | Steinar Holden

  2. KRONIKK

    Studentene gjør opprør mot økonomifaget

  3. DEBATT

    Utelivsvolden og overskjenkingen i Oslo bare fortsetter | Willy Pedersen, Torbjørn Skardhamar og Silje Bringsrud Fekjær

  4. DEBATT

    Kort sagt 25. august

  5. OSLOBY

    37 utesteder ble spurt: - Mistilliten til politiet er fundamental

  6. DEBATT

    Avkoloniseringsideologien truer universitetene