Debatt

Kort sagt, fredag 6. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

ME-behandling, kjøttforbruk, private barnehager, norsk flagg, norsk jordbruk og helsedata. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Virksom behandling mot ME

I en kommentar til mitt innlegg 26. september skriver Morten Nissen Melsom i Aftenposten 3. oktober at man ikke må gå i den fellen «at man friskmelder syke mennesker bare fordi den medisinske utviklingen ikke er kommet langt nok.» Han gir uttrykk for at kroppslige plager relatert til psykososiale belastninger ikke er sykdom. Men det er ikke lenger gangbar medisin at all sykdom må ha en tilgrunnliggende kroppslig eller fysisk årsak. Og syke mennesker skal naturligvis ikke friskmeldes bare fordi slik årsak ikke kan påvises.

Det er tung indikasjon på at en kombinasjon av stort press over lang tid og uheldig stressrespons kan bidra til ME. Det er ikke luftig teori at slik stressrespons kan gi seg utslag i avvikende prøvesvar. Derfor knytter det seg usikkerhet til tolkningen av de cellebiologiske forandringene Melsom viser til.
Det er naturligvis mange ubesvarte spørsmål om ME. Men all den stund kognitiv terapi har dokumentert effekt hos noen (kanskje mange), er motstanden mot slik tilnærming meg helt ubegripelig.

Georg Espolin Johnson, lege for legene i NAV Akershus og idéhistoriker

Misvisende om kjøtt og beitedyr

Professor Odd Magne Harstad, NMBU og forsker Ola Flaten, NIBIO, liker ikke at bispedømmerådet i Borg ønsker å redusere bruken av kjøtt på møter og tilstelninger. I et innlegg med tittelen «Beitedyr verner skaperverket» (Aftenposten 3. oktober) skriver de: «Kjøtt utgjør ca. 30 prosent av den landbaserte matproduksjonen i Norge, i hovedsak produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr.»

Som ekspert på husdyr og representant for kjøttbransjen bør de vite at dette utsagnet er misvisende.

Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp. Det blir patetisk når kjøttbransjen bruker hensynet til truede arter og skaperverket for å rettferdiggjøre denne produksjonen.

Arne Grønlund, seniorforsker, Norsk Institutt for Bioøkonomi


Profitt til besvær

Barnehageeier Bjarte Nord skrev i Aftenposten 28. september at han misliker å bli kalt «velferdsprofitør». Han vil gjerne ta en kaffe med oss i SV «om hva vi kan gjøre for å beholde mangfoldet i sektoren, om bemanningsnormer og hvilke grep som er mulig å ta innenfor dagens regelverk for å sikre at ikke enkeltaktører kan ta ut uberettiget utbytte gjennom barnehagedrift.»

Vi deler Nords bekymring. Nettopp for å sikre mangfold i barnehagene må vi ha en bemanningsnorm, og vi må endre loven slik at fellesskapets penger går til barna og ansatte. Vår kamp er ikke mot små aktører der tilskudd går til drift, men mot de store aktørene som henter ut penger som burde gått til barna.

Vi vet at mange barnehager har for lav bemanning, at det ikke settes inn vikarer ved sykdom, at lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte er for dårlige. Da er det grunn til å spørre seg om barnehageloven godt nok sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen blir brukt til det de skal – nemlig barna i barnehagen.

Barnehagesektoren har endret seg mye de siste årene. Store selskaper kjøper opp de små, kommersielle utkonkurrerer de ideelle. Oppkjøp og salg av barnehager er blitt big business. Noen barnehageeiere tjener mange millioner på å selge barnehager, som i hovedsak er fullfinansiert av det offentlige. Selv om dagens lovverk setter begrensning på utbytte, ser vi at profitt tas ut gjennom eksempelvis internfakturering og kreative selskapsmodeller.

Dette kan vi snakke mer om over en kaffe.

Kirsti Bergstø, nestleder SV


Norsk flagg for norske barn!

Kronikken skrevet 3. oktoberr av Walid al-Kubaisi forteller om en tendens i skolesystemet til å betrakte de ikke etnisk norske elever som fremmede. Dette kommer til uttrykk når barn med norsk statsborgerskap blir knyttet til foreldrenes opprinnelige lands flagg.

Historien om Daniel er representativ. Og jeg vil fortelle en lignende historie som har funnet sted i Oslo og opplevd av en palestinsk mormor.

Mormor er palestiner. Hennes datter vokste opp i Norge og er norsk statsborger. Datteren er gift med en nordmann. Språket hjemme er norsk. De lever som alle etnisk norske familier.

Datterens barn, Gabriel, med norsk far, går i barnehage. Mormor henter ham noen ganger, og da ser hun de forskjellige barna sitter med forskjellige flagg foran seg på pulten. En svart gutt har Namibias flagg. En marokkansk gutt har marokkansk flagg foran seg, og mormor ser sitt barnebarn Gabriel som har norsk far, har fått tildelt et palestinsk flagg.

Hva er læreres referanse når barna tildeles flagg fra andre land, når de ifølge loven er norske? Vi har norsk lov som er overordnet konsensus/referanse. Når norsk lov gir disse barn statsborgerskap og betrakter dem som norske, da er et norsk flagg deres flagg.
Det kreves av innvandrere å respektere norsk lov. Skal ikke samme krav stilles til etnisk norske lærere?

Hanan Bakir


Jordbruk for fremtiden

I Ole-Jacob Christensens kronikk 4. oktober «Jordbruk for fremtiden eller for 1960-tallet?» unngår han de tre viktigste faktorene som fører til økt strukturrasjonalisering. Disse er:

Ingen politikere tør å øke matvareprisene mer enn gjennomsnittlig prisstigning. Økt handelslekkasje til våre naboland er heller ikke politisk akseptabelt.
Når bondens levestandard selvfølgelig skal holde følge med resten av befolkningen, har vi ikke annet valg enn å øke produksjonen pr. årsverk ved å ta i bruk de mulighetene for rasjonalisering som finnes i markedet.

Med opp til 150 kroner i statlig støtte pr. kg sauekjøtt, er det heller ikke realistisk å håpe på økte overføringer fra staten.

Johan Storm Nielsen, pensjonert melkebonde


Helsedata kan bli nytt fyrtårn for det digitale Norge

SINTEFs Jon Harald Kaspersen skrev nylig i Aftenposten at «data fra norske helseregistre og biobanker er en het råvare som kan gi Norge ny industri – om den forvaltes like klokt som oljen.»
Data er vår tids kontinentalsokkel for innovasjon. Det er nettopp derfor vi sammen med SINTEF åpnet Telenor-NTNU AI-Lab: for å styrke undervisning og forskning på kunstig intelligens, maskinlæring og stordata.

Maskinlæring er avhengig av store mengder data for å skape verdi. Vi ser tre klare utfordringer som må løses for å sette fart på dette feltet; myndigheter og næringsliv må komme med reelle problemstillinger, gode incentiver må på plass slik at aktører som sitter på data ønsker å dele dem med forskerne, og dataene, og da spesielt helsedata, må håndteres med hensyn til personvern og sikkerhet.

På AI-laben er helserelatert forskning allerede i gang. Vi bruker data og sensorer for blant annet å forutsi utvikling av blodforgiftning, diagnostisere gulsott hos nyfødte og for å foreslå behandling for korsryggsmerter.

For at våre egne data skal komme Norge til gode, må det bygges grunnleggende kompetanse.

Vi bør tenke oss godt om før store internasjonale selskaper gis ubetinget tilgang. Første prioritering bør være å gjøre data tilgjengelig for studenter og forskere ved norske universiteter slik at de kan bygge fremtidens digitale Norge.

Agnar Aamodt, professor i kunstig intelligens, NTNU og Sigmund Akselsen, seniorforsker, Telenor og koordinator ved Telenor-NTNU AI-Lab

Den nye aktivitetsskolen i Oslo

Aftenposten avslører i sin lederartikkel 28. september 2017 at avisen ikke har fått med seg hvorfor byrådet innfører en ny aktivitetsskole i Oslo. Opp gjennom årene har det vært så godt som ingen politisk oppmerksomhet rundt innhold og kvalitet i skolefritidsordningen (SFO), eller aktivitetsskolen (AKS) som vi kaller den i Oslo.

Det er et paradoks, fordi elever på 1.–4. trinn kan tilbringe nesten like mye tid i SFO/AKS som i klasserommet. Byrådets satsing på en ny og bedre aktivitetsskole i Oslo er et svar på foreldres ønske om bedre kvalitet i AKS, og det faktum at mange barn har stått utenfor tilbudet. Kvalitetsløftet i AKS består blant annet av fysiske aktiviteter sammen med idrettslag, læringsaktiviteter laget i samarbeid med lærerne på skolen, leksehjelp, språktrening, sunne måltider og kunst- og kulturopplevelser.

Vi vil ikke sende regningen for økt kvalitet i AKS-tilbudet til byens småbarnsforeldre. Derfor går vi vekk fra en aktivitetsskole som er hundre prosent foreldrefinansiert, og tilbyr i stedet gratis deltagelse hver ettermiddag på stadig flere skoler, med mulighet til å kjøpe flere timer. Vi vil at aktivitetsskolen skal være så bra at foreldre og barn aktivt velger den, uavhengig av årsak til at de velger den vekk. Det er fordi vi i byrådet mener fellesskolen er fremtidens skole. Med den nye aktivitetsskolen blir fellesskolen bedre og mer inkluderende.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap (Ap)

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnehage
  3. ME
  4. Kjøtt
  5. Bioøkonomi
  6. Kirsti Bergstø
  7. Telenor