«Barnets beste» er ofte det som er best for andre enn barnet | Jens Petter Gitlesen
Jeg forstår ikke hva Kristin Molvik Botnmark tjener på å svekke en svak og fragmentert handicapbevegelse. Uansett bør hun holde seg for god til å fremsette mengder av usannheter.
Kristin Molvik Botnmark har noen heftige utbrudd mot meg som forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Aftenposten den 11. november. Men Botnmark tilskriver meg en rekke utsagn og holdninger som jeg ikke har:
Kristin Molvik Botnmark skriver at «I en kommentar uttalte Gitlesen at vi burde overlate til lederne i handicapbevegelsen å føre debatten».
• Jeg har aldri sagt eller skrevet noe slikt. Det nærmeste en kommer slike utsagn, er i en facebook-diskusjon hvor jeg hevdet at «Vi skal være varsomme med å undergrave troverdigheten til sentrale talspersoner i handicapbevegelsen».
Videre skriver Botnmark: «Men med forbundslederen i spissen blir vi da irettesatt av dem som fremholder at Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i hjemmet er den eneste rette lære, uansett behov».
• Jeg har aldri hevdet noe slikt. Ikke har jeg BPA til min datter, hun har støttekontakt og en avlastningsordning som hun er svært fornøyd med. NFU arbeidet iherdig for å få rettighetsfestet BPA, men vi har aldri jobbet for en BPA-plikt. De fleste tillitsvalgte i NFU har heller ikke BPA. Noe helt annet er at BPA kan være en god ordning for mange og at kommunene er altfor lite flinke til å tilby BPA.
«Gitlesen tilbakeviser tunge virkelighetserfaringer ved å kalle dem sjeldne, helt spesielle eller usanne historier, preget av det han kaller «hatprat». Slik marginaliserer han de marginaliserte ytterligere», skriver Kristin Molvik Botnmark.
• Jeg har aldri tilbakevist noens private historier.
• Jeg har aldri hevdet at noen historier er usanne.
• Jeg har ikke hevdet at noens historier er hatprat. Jeg har imidlertid hevdet at Elin Ørjasæters beskrivelse av mennesker med utviklingshemning har karakter av hatprat.
• Elin Ørjasæters beskrev en barndom med alvorlig utfordrende adferd fra sin bror. Slik oppførsel forekommer heldigvis sjelden, og i slike tilfeller er det behov for tvangsvedtak. Ifølge Helsetilsynet, var det i 2007 29 barn med utviklingshemning som hadde tvangsvedtak (se rapport fra Helsetilsynet 7/2008: «Nødvendig tvang?», side 26). Heller ikke i nasjonal eller internasjonal forskningslitteratur finner en støtte for stor utbredelse av utfordrende adferd blant barn. Det er en overveldende faglig dokumentasjon som viser at karakteristikkene som Elin Ørjasæter ga mennesker med utviklingshemning, ikke er noe som kjennetegner gruppen.
• Om andre enn Elin Ørjasæters erfaringer har jeg ikke uttalt meg.
Barnas rettssikkerhet er fraværende
NFU er bekymret over institusjonaliseringstendensene, spesielt ille er det overfor barn som får store deler av oppveksten i barneboliger og avlastningsboliger for barn. Mange har det bra, men det er dessverre altfor mange av de motsatte historiene. Barnas rettssikkerhet er fraværende.
Kommunene overser Grunnlovens paragraf 104 om barns rettigheter. Barn blir sjelden hørt i spørsmål om institusjonsopphold og deres mening blir enda sjeldnere vektlagt.
Kommunene følger ikke Grunnlovens krav om å legge «forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie». «Barnets beste» blir ofte til det som er best for alle andre enn barnet.
Barnekonvensjonens artikkel 23 slår fast at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fullverdige liv under forhold som sikrer dem verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltagelse i samfunnet. FNs barnekomité ber statene forhindre at barn plasseres på institusjon.
Ulovligheter i tre av fire tilfeller
I 2009 var det tilsyn med barneboliger og avlastningsboliger for barn. Det ble avdekket ulovligheter i tre av fire tilfeller.
Kristin Molvik Botnmark har selvsagt rett til å stå på utsiden og fortelle hvordan hun mener NFU burde ha vært. Men jeg forstår ikke hva hun tjener på å svekke en svak og fragmentert handicapbevegelse. Uansett bør hun holde seg for god til å fremsette mengder av usannheter.
Twitter: @Gitlesen
Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Les også:
