Debatt

Skatteetaten jukser med tall i arbeidskrimsaker | Einar Haakaas

  • Einar Haakaas
    Journalist og forfatter
A-krim er i vinden, og mange vil vise til gode bekjempelsesresultater. Noen lar seg trolig friste til å pynte på tallene, skriver debattanten.

Bare ti prosent av sakene innmeldt som arbeidskrimsaker i skatteetaten er i realiteten slike saker. Kan vi godta talljuks fra etaten som krever pinlig nøyaktighet fra skattyterne?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager har de fleste nordmenn gjort seg flid med å levere skattemeldingen, som det nå heter. Nåde den som glemmer en lønnsslipp eller er lemfeldig i sin omgang med reisefradraget. Skattesystemet er slik innrettet at det er oss skatteytere, og ikke etaten, som sitter med bevisbyrden i saker mellom oss og skattefuten.

Med dette som bakteppe var det underlig å lese Klassekampens oppslag 9. mai (krever innlogging) om en intern rapport fra skatteetaten. Konklusjonen var at etaten bedriver massiv feilrapportering om arbeidskriminalitet, også kalt a-krim. Nå har jeg lest rapporten som tar for seg 4500 saker innmeldt som a-krim, men som slår fast at kun 451 av disse sakene faktisk er a-krimsaker i en organisert form.

Ulike definisjoner

De ulike regionene har nærmest tatt med «rått og røti» av skattemessige uregelmessigheter og slengt det inn under posten a-krim. Årsaken skal være at man har ulike definisjoner av hva som er a-krim. Utrolig, men sant!

  • Les om historien som førte til at Einar Haakaas skrev en kritisk bok: Da han så bildet av mannen som skylder millioner, bestemte han seg for å ta opp jakten

Dette avslører en slurvete omgang med tall og definisjoner som er mildt sagt sjokkerende fra en etat med ord på seg for å være en pirkeetat, og som gjerne liker å ta en titt opp i din lommebok.

Alt i en sekk

De som står bak den interne rapporten, har foretatt stikkprøver blant saker som skatteregionene har meldt inn som a-krim. Stikkprøvene viser at det «kan se ut som om alle saker i enkelte bransjer er definert som a-krim», skriver de. Dette gjelder særlig bygg- og anleggsbransjen, restauranter og transport.

Saker som gjelder «svart» omsetning har også fått merkelappen a-krim. Det samme gjelder «svart» lønn til daglig leder eller private utgifter som er fradragsført på firma. Også kontroll på en byggeplass stemples uten videre som a-krim.

Dette er temaer som i seg selv ligger langt utenfor begrepet a-krim.

Rapportskriverne konkluderer med at man innen etaten ikke har en felles forståelse for nøkkelbegreper i disse sakene. De reiser tvil om kontrollinnsatsen er riktig fokusert, og mener det kan stilles spørsmål ved om prioriteringen er i tråd med etatens strategi på området.

Bakmenn går fri

Kun 13 prosent av sakene er rettet mot bakmenn, altså personer som befinner seg i toppen av de kriminelle nettverkene. Rapportskriverne slår fast at dette bryter med intensjonene om nettopp å ta bakmennene.

Også her rotes det kraftig med definisjonene. Mens noen med sin definisjon oppgir at ti bakmenn er tatt, kan en annen region fortelle at en bakmann er stoppet i samme type sak.

I det offentlige har vi noen som heter målstyring, et norsk ord for innføring av New public management. I praksis betyr det ofte at man finner frem tall som gir bifall oppover i systemet i offentlig etater.

Jeg har lenge vært skeptisk til tall fra de tverretatlige a-krimsentrene. Vi hører stadig at disse melder at flere titalls nettverk og bakmenn er stoppet. Men vi ser få resultater i form av tiltaler eller dommer.
Den interne rapporten i skatteetaten bekrefter langt på vei mine mistanker. A-krim er i vinden, og mange vil vise til gode resultater. Noen lar seg trolig friste til å pynte på tallene.

Feil i fra i fjor

Dette er ikke første gang skatteetaten går i baret i sine fremleggelser av tall knyttet til arbeidslivskriminalitet. For drøyt et år siden kunne skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding slå fast at det var en klar nedgang i a-krim med åtte prosent innenfor ferdigstillelse av bygg. Nedgangen skulle ifølge Holte skyldes målrettet kontrollinnsats.

Bladet Kapital tok i fjor høst for seg rapporten som dannet grunnlaget for pressemeldingen. Den fortalte en helt annen historie om økning i a-krim på andre områder. Et av funnene var dessuten at kontrollene var for dårlige. En annen rapport fra det nasjonale tverretatlige senter mot a-krim, NTAES, sa heller ingenting om nedgang. Den slo derimot fast at de kriminelle tilpasser seg økt kontroll og oppmerksomhet ved å ta i bruk nye metoder.

Kan vi stole på tall fra Skatteetaten?

Svaret skattedirektøren ga til Kapital som forklaring på upresise tall og analyser, var den gang: «Skatteetaten ønsker i pressemeldinger å fremheve nyheter og forhold som slår positivt ut for egen virksomhet.»

Det er grunn til å stille noen spørsmål. Kan vi i det hele tatt stole på tall fra skatteetaten? Har etaten et problem med å kommunisere med samfunnet?

Einar Haakaas har skrevet boken «Svartmaling – kriminelle bygger Norge».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skatteetaten
  2. Krim
  3. Arbeidsliv
  4. Hans Christian Holte