Debatt

Folkerettslig hengemyr

  • Geir Ulfstein
Kurdiske peshmerga-soldater trenger hjelp i kampen mot IS-krigere nord i Irak. Norge har stilt fem stabsoffiserer til disposisjon i den militære innsatsen mot IS i Irak.

Nå blir Norge igjen stilt på prøve. Vil myndighetene legge sine programerklæringer om folkerettens betydning til grunn?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge har stilt fem stabsoffiserer til disposisjon i den militære innsatsen mot IS i Irak. Men nå omfatter USAs og alliertes bombing også Syria.

Dette reiser grunnleggende politiske spørsmål om hva militære tiltak kan utrette, og hva Norge bør være med på.

Uten FN-mandat

Men situasjonen reiser også vesentlige folkerettslige spørsmål.

Statsminister Erna Solberg (H) har uttalt at det er «helt avgjørende for Norge å fortsette arbeidet for en sterk internasjonal rettsorden». Bidrar Norge innsats i Irak til dette?

Geir Ulfstein.

Det klare utgangspunktet er folkerettens forbud mot internasjonal bruk av militær makt. Maktbruken kan tillates gjennom et mandat fra FNs sikkerhetsråd, men dette foreligger hverken for Irak eller Syria.

Norges folkerettslige ansvar

Irak har imidlertid bedt om bistand til å bekjempe IS, og folkeretten godtar dette som grunnlag for maktbruk – også for den norske bistanden. Men har vi noen sikkerhet for at USA vil respektere de rammene Irak måtte sette for maktbruken?

Kan Norge få et folkerettslig ansvar dersom de allierte går ut over det samtykket Irak til enhver tid gir for de militære operasjonene?

USA påberoper seg retten til kollektivt selvforsvar ved bombingen av Syria. Bakgrunnen er IS' bruk av syrisk territorium som base for angrep mot Irak.

Her er vi inne på omstridte spørsmål om hvor langt retten til selvforsvar rekker i bekjempelsen av terrorgrupper.

USA har i sin kamp mot terrorisme uttalt at de kan slå til mot terrorgrupper dersom vedkommende stat ikke er i stand til eller villig til å treffe de nødvendige tiltak. Denne teorien kan gi grunnlag for angrep mot andre stater uten deres samtykke – langt på vei etter USAs forgodtbefinnende.

Fare for å bli dratt inn i kampene i Syria

Vi har nettopp sett at USA har angrepet en gruppe (Khorasan) som skal ha forberedt et angrep mot Vesten – ikke mot Irak.

Kan vi stole på at den militære planleggingen som de norske offiserene er med på evner å skille mellom operasjonene i Irak og Syria?

Er det ikke en nærliggende fare for at Norge over tid blir dratt inn i kampene også i Syria? Og med den amerikanske folkerettslige forståelsen som ledesnor?

Norge stilles på ny prøve

Norske myndigheter har ikke hatt for vane å gi klare folkerettslige begrunnelser for deltagelsen i militære operasjoner. Nå blir Norge igjen stilt på prøve.

Vil myndighetene legge sine programerklæringer om folkerettens betydning til grunn? Vil Norge ikke bare respektere folkeretten, men også velge en tolkning som styrker folkerettens betydning i fremtiden?

  1. Les også

    Kronikk: Norge kan hjelpe Irak mot IS i Syria

  2. Les også

    Norge bør være til stede

  3. Les også

    De håpet å komme hjem, men endte i Tyrkia

Les mer om

  1. Debatt
  2. Irak
  3. Den islamske staten (IS)
  4. USA