Debatt

Myndighetsmisbruk trigger radikalisering | Juni Solbrække

  • Juni Solbrække
    Jusstudent, medlem Den Internasjonale Juristkommisjon, Norge

Soldater patruljerte gatene i Ouagadougou, hovedstaden i Burkina Faso, etter at islamistiske ekstremister hadde angrepet den franske ambassaden fredag 2. mars. En undersøkelse i regi av FN (UNDP) viser at et flertallet av afrikanske ekstremister var blitt trigget av overgrep fra myndighetene. Foto: Ludivine Laniepce / TT / NTB scanpix

Å tro at man ivaretar nasjonens sikkerhet bedre ved å frata mulige terrorister rettigheter, stemmer ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forslaget om å frata personer som utgjør en sikkerhetsrisiko pass og statsborgerskap uten å ta saken innom domstolene, er definitivt fremmet som et forsøk på å redusere risikoen for angrep. Regjeringen påstår dette vil ha en avskrekkende effekt. Dette er ikke bare et eksempel på en overdreven tro på den preventive effekten av kriminalisering, men dessverre også et forslag som kan virke mot sin hensikt.

Det er helt naturlig og riktig at vi leter etter effektive tiltak for å stoppe de som står bak angrep – de mulige terroristene.

Men vi må ikke bli så revet med av ønsket om effektive motmidler at målet helliger alle midler.

Myndighetsmisbruk fra staten

FNs utviklingsprogram (UNDP) fremla i fjor en rapport, «Veien til ekstremisme i Afrika», hvor formålet var å finne ut hvorfor unge personer var blitt rekruttert til voldelige ekstremistiske grupper i blant annet Kenya, Nigeria, Somalia og Sudan. Studien bygget på over 700 intervjuer som resulterte i en komparativ studie mellom personer som var blitt radikalisert og personer som hadde samme sosiale og økonomiske bakgrunn, men som likevel ikke var blitt radikalisert. Slike empiriske rapporter gir oss unik innsikt i hvilke tiltak som virker og hva som ikke virker.

Et viktig poeng som kom frem i rapporten var at 71 prosent av dem som var blitt radikalisert, sa at en handling fra myndighetene var den avgjørende faktoren for at de ble rekruttert.

Slike handlinger inkluderte drap eller vilkårlig arrest av et familiemedlem eller venn.

Til sammenligning oppga åtte prosent at det avgjørende var tapet av en nær venn, syv prosent at det var fordi de hadde mistet jobben og syv prosent skyldte på handlinger fra andre religiøse grupper. Rapporten konkluderer deretter, paradoksalt nok, med at myndighetsmisbruk fra staten utgjør den klart største triggeren for radikalisering.

Rapporten gir en verdifull innsikt:

Marginalisering, fremmedgjøring og forslag som fratar rettssikkerhetsgarantier, er slett ikke forebyggende mot rekruttering til terrororganisasjoner. Tvert imot kan det være den siste dråpen.

De underliggende årsakene

NRKs nylige dokumentar, Deeyah Khan: I møte med fienden, understreker at disse poengene også har verdi utenfor afrikanske grenser. I Khans intervjuer med høyreekstremister i USA gir flere av dem etter hvert uttrykk for at de underliggende årsakene til radikalisering nok skyldtes ensomhet, usikkerhet og følelsen av å ville høre til i et fellesskap mer enn ekstreme politiske standpunkter.

I FNs diskusjoner om tema ser flere og flere land koblingen mellom utvikling og sikkerhet.

Hvis vi skal oppnå målet om global fred og sikkerhet, må vi ikke se oss blinde på reaktive strafferettslige tiltak, men jobbe langsiktig med de underliggende årsakene til radikalisering.

En slik langsiktig tankegang innebærer også å ivareta rettsstaten og grunnleggende menneskerettigheter for alle, også mulige terrorister.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Radikalisering
  2. Islam
  3. Terror
  4. Ekstremisme
  5. Rettssikkerhet