Debatt

Enige og tro i mediepolitikken

  • Hans Jarle Kind
  • Jarle Møen
Uavhengig av avisenes finansielle styrke, vil derfor et mediepolitisk mål om mangfold trekke i retning av å gi mediebransjen lavere moms enn andre sektorer, skriver kronikkforfatterne.

Kulturminister Thorhild Widvey utmerker seg ved å stå imot nullmomsbølgen. Momsfritak skal ikke brukes som omstillingsstøtte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den norske mediebransjen har vært flink til å formidle at den har økonomiske problemer. Og den er svært forståelsesfull overfor seg selv. Både på lederplass og i valg av intervjuobjekter har bransjen omfavnet alle som vil gi den økt statlig støtte.

Jarle Møen.
Hans Jarle Kind.

Man må nesten trekke på smilebåndet når Schibsted-sjef Didrik Munch i Dagens Næringsliv 13. august fremhever det som spesielt interessant at han og andre medieledere er enige om at de gjerne vil ha lave avgifter.

Uten kritiske spørsmål

Men kanskje burde vi gremmes – den kritiske journalistikken glimrer med sitt fravær. Hvilke annen sektor ville kunne kreve nullmoms for sine produkter, med de kostnadene det innebærer for staten, uten kritiske spørsmål fra journalistene?

Politikere av ulike farger har velvillig lagt seg flate for mediebransjens ønsker. Mest oppsiktsvekkende er nok Arbeiderpartiets snuoperasjon. Stoltenberg-regjeringen fremførte en serie argumenter mot digital lavmoms. Nå åpner Jonas Gahr Støre for nullmoms.

Det er spesielt bemerkelsesverdig at Støre i et intervju med Aftenposten 13. august sier at de ikke anser det som en farbar vei å legge moms på det skrevne ord "nå". Vil Støre bruke momssatsene som omstillingsstøtte?

Uheldig utbyttebegrensning

Venstresidens forslag om sterkere statlig regulering av mediebransjen, er også oppsiktsvekkende. Arbeiderpartiet og SV ser ut til å ville koble momsfritak til begrensninger både på aksjeutbytte og lønninger. Vi gir vår fulle støtte til lederen i Vårt Land som nylig fremholdt at norske medier ikke bør bli "en bransje som utelukkende holdes oppe av statlig støtte og velvilje".

Utbyttebegrensninger vil være svært uheldig for eierskapsstrukturen og for mediebransjens muligheter til å tiltrekke seg nødvendig risikokapital. Likeledes vil et tak på journalistenes lønninger gjøre det vanskelig å beholde de beste og skarpeste pennene.

Widvey står imot

Kulturminister Thorhild Widvey (H) har utmerket seg ved å stå imot nullmomsbølgen. Hun holder fast på regjeringspartienes valgkampløfte om plattformnøytral lavmoms og synes også åpen for å vurdere momsreduksjon for kringkastere med egne nyhetssendinger. Hun avviser derimot kravet om redusert moms for e-bøker. Dette er helt i tråd med samfunnsøkonomisk forskning.

Aviser og kommersielle fjernsynskanaler opererer – i motsetning til bokbransjen – i såkalt tosidige markeder. Begrepet henspiller på at de henter sine inntekter fra to ulike kundegrupper: annonsører og publikum.

Jo viktigere reklamemarkedet er for driften, desto viktigere er det å skaffe seg et stort publikum ved å sikte mot massemarkedet. Problemet er at når mange sikter seg inn mot massemarkedet, blir mediemangfoldet lite. Satt på spissen gir det en ensartet presse som først og fremst vektlegger annonsørenes preferanser. Derfor er det fordelaktig at mediepolitikken reduserer den relative viktigheten til annonsemarkedet.

Mediebedriftene får beholde mer

Den mest opplagte måten å redusere betydningen av reklamemarkedet på, er å la mediebedriftene beholde en større andel av inntektene de får fra publikum. Det er dette man oppnår ved å redusere momssatsen. Publikums ønsker og betalingsvillighet vil tillegges større vekt, samtidig som det blir viktigere å differensiere seg fra konkurrentene for å redusere priskonkurransen.

Uavhengig av om avisene er finansielt svake eller sterke, vil derfor et mediepolitisk mål om mangfold trekke i retning av å gi mediebransjen lavere moms enn andre sektorer.

Lavere moms betyr imidlertid ikke nullmoms. Det finnes flere mediepolitiske mål enn mangfold. Mediepolitikere i Frp og SV synes å mene at subsidiering av pressen gjennom momsfritak ikke innebærer kostnader for staten. Det er selvfølgelig ikke riktig. Tapt moms er en svært stor kostnad.

Dersom myndighetene ønsker høy mediekvalitet i tillegg til stort mangfold, er det hensiktsmessig å fordele pressestøtten på flere virkemidler. Høy kvalitet på det redaksjonelle innholdet sikres best ved å subsidiere det redaksjonelle arbeidet. Ved å velge lavmoms i stedet for nullmoms, blir det inndekning for andre virkemidler uten noen stor permanent økning i den samlede pressestøtten.

Les mer om

  1. Debatt