Debatt

Jeg nekter å umenneskeliggjøre Behring Breivik. Da følger vi i hans fotspor | Bjørn Ihler, Utøya-overlevende

  • Bjørn Ihler

bjørnihler_doc6pdlzm6zysxfu92gd0f.jpg Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Nå må kriminalomsorgen vise resten av verden hvordan vi behandler våre medmennesker - og bekjemper terrorisme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Onsdag falt dommen i Anders Behring Breiviks søksmål mot staten på enkelte punkter i Breiviks favør. For mange var det overraskende, selv om vi siden søksmålet kom opp for retten har visst at dette var et mulig utfall.

Det har fortsatt for mange av oss berørte vært vanskelig og smertefullt nok en gang å måtte forholde oss til terroristen, og å se ham vinne frem i retten. Søksmålet har dog vært interessant fra starten av.

Spørsmålet om Breiviks menneskerettigheter handler på mange måter mer om oss enn om ham og hans ugjerninger.

Det handler om hvorvidt vi fortsatt er i stand til å oppfatte Breivik som et menneske verdig de samme rettighetene alle vi andre har, og om hvorvidt vi klarer å se forbi hans handlinger, holde hodet kaldt og stå fast ved prinsippene vårt samfunn er bygget på.

Blir beskrevet som monster

Det har gjennom de siste fem årene vært utallige forsøk på å umenneskeliggjøre Breivik. Han blir stadig beskrevet som monsteret heller enn mannen. Det har vært aksjoner mot å vise hans bilde, forsider har vært snudd og mange har nektet å si hans navn. Dette bidrar til å skape mystikk og frykt og med det makt. Det gjør Breivik til mer enn det han er, en mann.

Det har gjennom de siste fem årene vært utallige forsøk på å umenneskeliggjøre Breivik. Dette bidrar til å skape mystikk og frykt og med det makt.

Det blir stadig foreslått at vi skal behandle ham på umenneskelig vis, at vi har rett til å torturere ham, og i de mest ekstreme tilfeller ta livet av ham. Det var nettopp dette Breivik gjorde mot oss, vi som var på Utøya.

Breivik fratok oss vår menneskelighet, han satte oss i en annen bås enn seg selv, og med utgangspunkt i dette tok han liv. Jeg nekter å følge i hans fotspor. Jeg nekter å la mannen som sommeren 2011 tok livet av mine venner og forsøkte å ta livet av meg sette premisset for hvordan jeg, og mitt lille land skal behandle våre medmennesker, Breivik inkludert.

Ekstremistene umenneskeliggjør andre

Terroren skulle møtes med mer åpenhet og demokrati. Skulder mot skulder sto vi på Rådhusplassen en ettermiddag sent i juli 2011 og erklærte hvordan vi skulle gå inn i fremtiden ved å holde fast på våre prinsipper, vår tro på mennesket, vår tro på å møte grenseløst hat med uendelig kjærlighet. Hvorvidt vi lyktes kan og bør diskuteres, spesielt i etterkant av rettens dom mot staten i Breiviks søksmål.

Umenneskeliggjøring står sentralt i alle former for ekstremisme. Man finner det i ideologien og narrativene som støtter folkemord, ISIS og høyreekstremisme. Man finner det når mennesker begynner å omtales som dyr, slik jøder ble sammenlignet med rotter under holocaust og tutsier med kakerlakker i Rwanda. Man finner det i enkelte miljøers omtale av dagens migranter, muslimer og andre minoriteter, og man finner det blant dem som mener er vantro "infidels" som bør utryddes.

Umenneskeliggjøring står sentralt i alle former for ekstremisme.

De siste årene har jeg viet meg til arbeid mot ekstremisme. For øyeblikket bor jeg i Tyrkia, hvor jeg er i ferd med å skrive masteroppgave om hvordan vi mer effektivt kan bidra til å konvertere ekstremister ut av deres tro på vold som virkemiddel.

Jeg bidrar med ekspertise og erfaring i en rekke paneler, konferanser og organisasjoners internasjonale arbeid mot ekstremisme, blant annet gjennom The Kofi Annan Foundations initiativ Extremely Together.

Denne forskningen og dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med ledende akademikere og aktivister, men enda viktigere i samarbeid med mennesker som selv tidligere har vært ekstremister og som har forlatt ulike voldelige bevegelser. De vet bedre enn de fleste hva de snakker om.

Norge kan lede an

Det viktigste våpenet vi har i kampen mot ekstremisme er å illustrere at det er feil å tro at noen mennesker er mindre verdt eller mindre menneskelige enn andre. Vi beviser dette gjennom måten vi behandler vårt samfunns svakeste og de som lever i rettssystemets nåde på. Vi beviser det ved å følge våre demokratiske prinsipper som likhet for loven. Vi beviser det ved å være åpne og inkluderende og ved ikke blindt å definere folk til å være våre fiender men heller se på alle som mennesker verdig de samme rettighetene som alle andre. Vi beviser det ved ikke å distansere oss, men heller være inkluderende, og ved å vise medmenneskelighet med dem som føler seg utstøtt. Vi beviser det også ved å stille krav og forventninger.

Dommen viser at rettsvesenet er i stand til å holde fast ved demokratiske rettsprinsipper også under ekstreme omstendigheter

Norge kan lede an i en menneskelig tilnærming til ekstremisme. Vi kan stå som et eksempel i hvordan vi bekjemper ekstremisme mer effektivt enn gjennom vold, mistenkeliggjøring, kontroll og overvåking. Internasjonalt ser vi gang på gang at vold og undertrykkelse av dem samfunnet bedømmer til å være terrorister, kun fører til mer vold.

At retten nok en gang har gått sin gang, og nok en gang kommet til det som tilsynelatende er en velfundert avgjørelse i møte med terroren, tyder på at rettsvesenet er i stand til å holde hodet kaldt, og at det er i stand til å holde fast ved demokratiske rettsprinsipper også under ekstreme omstendigheter. Nå må kriminalomsorgen følge opp, føre an, og forhåpentlig vis sette et eksempel for resten av verden i hvordan vi behandler våre medmennesker, og bekjemper terrorisme.

Twitter: @bjornih

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Eksperter om Breivik-dommen: - Dette er veldig overraskende

  2. Les også

    Vekker stor oppsikt verden rundt: - Et perverst resultat

  3. Les også

    «Du dreper 77 uskyldige mennesker og så du klager over at du ikke blir behandlet pent»

  4. Les også

    Dette er en dom som bør ankes | Harald Stanghelle

Les mer om

  1. Debatt