Debatt

Tellekantene koster liv

  • Marit Uthus

Tellekantene i det psykiske helsevernet gir ikke friskere pasienter, men økte selvmordstall.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mediene har den senere tiden satt søkelyset på selvmord begått av mennesker som er under behandling i psykisk helsevern. Reportasjene har tatt utgangspunkt i det enkelte mennesket. Dermed er også kritikken naturlig nok blitt rettet mot den enkelte behandler; som ikke passet godt nok på, eller som ikke foretok den viktige vurderingen av hvorvidt pasienten sto i risiko for å begå selvmord.

Spørsmålet er om det er den enkelte behandler som skal bære dette ansvaret?

afp000734651.jpg

Jeg har ikke studert behandlernes arbeid i det psykiske helsevernet. Derimot har jeg i et doktorgradsprosjekt studert spesialpedagogers arbeid i den norske offentlige grunnskolen. Videre har jeg sett på sykepleiernes arbeid. Og det viser seg at de har overraskende mye til felles. Min hypotese er at det samme gjelder for behandlere i det psykiske helsevernet.

Vil gjerne hjelpe

La oss starte med deres motivasjon for å velge dette yrket. Studier viser at de som velger et yrke der de skal ta ansvar for mennesker som strever, har et sterkt ønske om å kunne hjelpe til det bedre. Vi kan si at de har en indre verdibasert motivasjon for yrkesvalget sitt. Andre og mere ytrestyrte motivasjonsfaktorer, som status eller lønn, er underordnet.

Den indre verdidrevne motivasjonen og de høye ambisjonene er en kilde til trivsel og utholdenhet, når de føler at de lykkes i arbeidet sitt. Hvis de mislykkes, står de igjen med desto sterkere negative følelser og skyld. I en reportasje i Adresseavisen 13. juni ser vi at dette bekreftes for behandlere som opplever at pasienten tar sitt eget liv: «Det er alltid slik at vi bebreider oss selv».

Hindret av tellekantene

Er det rimelig at de skal måtte bebreide seg selv? Når det gjelder spesialpedagogene og sykepleierne, så er det opplagt ikke deres feil at de ikke lever opp til egne ambisjoner om å hjelpe: Det er tellekantene som forhindrer dem. De skal ha ansvar for flere mennesker, med mindre tid og ressurser. Hva om det samme gjelder for behandlerne også? Hva om det er slik at de må skrive ut et bestemt antall pasienter innenfor en gitt tidsramme, før nye kommer inn?

Hva om de må bruke stadig mer tid på rapportering og mindre tid på pasienten? Skal de fortsatt bebreide seg selv?

Mennesker følger ingen oppskrift. Mennesker kan heller ikke hjelpes etter en oppskrift. Så er da heller ikke behandlere i det psykiske helsevernet utdannet til å følge oppskrifter. Deres profesjon er det motsatte av teknikk. Det handler om prosesser, i møte mellom mennesker. Det handler om tilstrekkelig tid og ressurser, om handlingsrom og selvbestemmelse.

Så er tiden inne for å løfte debatten opp et nivå og se nærmere på tellekantene som også dominerer i det psykiske helsevernet. De gir ikke friskere pasienter. Tvert imot gir de økte selvmordstall. Og de gir behandlere som er plaget med stress, utmattelse og utbrenthet. Har samfunnet råd til det?

  1. Les også

    Psykisk syke blir behandlet respektløst

  2. Les også

    Høy selvmordsrisiko - dårlig sikring For lite kontakt med pasient Pårørende inkluderes lite

  3. Les også

    Herman (30) døde på psykoseavdelingen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Et varsel om fristbrudd i psykiatrien

  2. DEBATT

    Jeg hadde 15 behandlere på ett år. Gi meg en fastpsykiater!

  3. DEBATT

    Nå kan en app behandle fobier | Aksel Inge Sinding og Michelle Jensen

  4. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  5. DEBATT

    Pessimisme er en lidelse, som rammer behandlere og skader pasientene

  6. NORGE

    Antall selvmord i Norge går opp. I Danmark og Sverige skjer det motsatte.