Debatt

Norske jagerflyvere var lovlige mål i Libya | Arne Willy Dahl

  • Arne Willy Dahl
    Tidligere generaladvokat
24. mars 2011: Et av de norske F-16 jagerflyene tar av fra flyplassen Souda på Kreta, der flyene var stasjonert for å delta i FN-operasjonen i Libya.

Handlingen ville vært straffri dersom libyske luftvernartillerister hadde lykkes i å skyte ned en norsk F-16.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Espen Barth Eides kronikk i Aftenposten 18. september etterlater fortsatt en uklarhet med hensyn til om norske jagerflyvere som opererte over Libya, var lovlige mål.

Jeg er enig med ham når han sier at libyske myndigheter ikke hadde – i folkerettslig forstand – rett til å gå til militære angrep på dem som på FNs vegne gjennomførte Sikkerhetsrådets vilje. Men dette gjelder, forenklet sagt, på statsnivå og ikke på soldatnivå.

Les også

Les Barth Eides kronikk: Libya-utvalgets rapport er forbilledlig klar på hvordan situasjonen var | Espen Barth Eide

Arne Willy Dahl

Krigens folkerett

Krigens folkerett opererer med to regelsett. Det ene handler om når det er rett å gå til krig. Det kalles jus ad bellum. Det andre handler om hvordan krig skal utkjempes. Det kalles jus in bello, og er i hovedsak det samme som det man ofte kaller humanitærretten.

Reglene for hvordan krig skal utkjempes er de samme, enten staten har rett til å bruke militær makt, eller ikke. Loven er lik for Loke som for Tor.

Spørsmålet om hvorvidt det skulle gjelde noe annet for FN-autoriserte tvangsoperasjoner ble diskutert i 1994 da det ble vedtatt en konvensjon om beskyttelse av FNs fredsbevarende operasjoner. Tanken ble forkastet, fordi det er en avgjørende forskjell mellom å bevare fred og å gjennomføre et vedtak med våpenmakt.

Da vedtektene for Den Internasjonale Straffedomstolen ble fremforhandlet i 1998, ble angrep på FNs fredsbevarere gjort til krigsforbrytelse, men ikke angrep på soldater som gjennomfører tvangsoperasjoner med mandat fra FN.

Århundregammelt prinsipp

Prinsippet om at krigens regler er de samme uansett om man kjemper for en «rettferdig sak» eller ikke, er gammelt og ble illustrert av Shakespeare i skuespillet Kong Henrik V.

Der beskriver han en ordveksling natten før slaget ved Agincourt i 1415 mellom kongen, som opptrer inkognito, og noen av hans soldater. Kongen prøver å sette mot i soldatene ved å vise til at kongens sak er rettferdig og ærefull:

« ... his cause being just and his quarrel honourable.
Will: That's more than we know.
Bates: Ay, or more than we should seek after; for we know enough if we know we are the king's subjects. If his cause be wrong, our obedience to the king wipes the crime of it out of us.»

Dette prinsippet – at soldaten ikke hefter for om myndighetenes beslutning om å gå til krig er rettmessig eller ikke – har vært fulgt av nasjonale og internasjonale domstoler i århundrer og må også gjelde for libyske luftvernartillerister som måtte ha lykkes i å skyte ned en norsk F-16. Luftvernartilleristens handling ville ha vært straffri, som en lovlig krigshandling på soldatnivå. Det er dette som ligger i at norske jagerflyvere var lovlige mål.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Libya
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Forsvaret
  4. Debatt