Debatt

Kort sagt, tirsdag 9. oktober

  • Debattredaksjonen

Avkolonisering av akademia, fotballrekruttering, svartedauden, Harald Eia og maskuliniteten, virkningen av kunstig intelligens på yrkessjåførbransjen og religiøse lederes innsats mot ungdomskriminalitet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikkke plass til ulv og sau i akademia

27. september har Beathe Øgård, leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), et innlegg der hun bruker Arne Næss’ saklighetsnormer mot sine motstandere i avkoloniseringsdebatten. Nå mente Næss selv at å gjøre noe slikt også er et tilfelle av usaklighet. Så jeg skal følge Næss og gå rett til noe hun sier som kan oppfattes som et argument: «Å anerkjenne andre metoder og erkjennelsesteorier innebærer ikke å erstatte de rådende.»

Dette høres jo veldig tolerant ut. Men to problemer vanskeliggjør denne harmonien. Vi får ikke høre hvilke andre metoder og erkjennelsesteorier det er snakk om, bortsett fra at det skal være noe urfolk holder på med.

Og dernest er det faktisk slik at «vestlig» vitenskap ikke aksepterer at noen av de kjente «vitenskapene» til urfolk skal få plass og ressurser på universiteter. Skulle vi anerkjenne slike, ville vi nettopp erstatte oss selv. Dette har ingenting med kolonialisme å gjøre, like lite som krav til konsistens er det. Her i verden er det visse ting som ikke kan leve sammen som et mangfold, for eksempel ild og vann, ulv og sau.

«Avkolonialistene» må selvfølgelig få lov til å lage sine egne forskningsinstitusjoner. Men vil de inn på universiteter, må de føye seg etter rasjonelle opptakskrav: det som er falsifiserbart og reproduktivt, dobbelblindtesting, og så videre. Snåsamannen er for eksempel blitt ønsket velkommen til å la seg testes, men nektet. Homeopati har prøvd, men har falt igjennom. Så ja: Her er det demarkasjonskrig.

Arild Pedersen, professor emeritus, Universitetet i Oslo


Sats på egne, unge spillere

I de seneste år har de fleste fotballklubber på topplan i norsk fotball, også lokalt, satset i stor grad på kjøp av «ferdig utviklede» utenlandske spillere («løshester») og latt egne juniorer seile sin egen sjø. Når klubben rykker ned, forsvinner som oftest «løshestene», ref. en tidligere toppklubb i Buskerud, og da er juniorene greie nok, men er de parat og gode nok til å tre inn i A-stallen?
Norsk toppfotball bør fremover satse knallhardt på innovasjon/ utvikling av egne spillere fra eget akademi/ junioravdeling, ellers vil norsk fotball bli mer og mer dominert av utenlandsutviklede spillere, som kommer og går, avhengig av «økonomisk vederlag».

Hva er billigst på lang sikt? Kjøp, eller leie av «ferdig utviklede spillere» fra utlandet, eller forestå egen talentutvikling?

En langsiktig og dokumentert strategi for talentutviklingen i en fotballklubb, i særdeleshet i en klubb på topplan, bør i utgangspunktet være sett fem – ti år frem i tid og inneholde et overordnet handlingsprogram/ plan pr. år.

Denne bør også inneholde årlige rammebudsjett for talentutviklingen og med årlig fokus og evaluering av de oppsatte mål vs. oppnådd resultat i akademiet, dersom man har etablert et slikt i fotballavdelingen.

Basert på de årlige realitetene, eksempelvis hvor mange potensielle spillere akademiet har «levert» til A-stallen, bør konsekvenser og eventuelle sidevirkninger av de oppnådde resultater trekkes, likeledes bør det tas lærdom av dette i de styrende organer.

Sist, men ikke minst, basert på fakta, bør det settes opp en tiltaksplan/ endringsplan i den hensikt å komme i «rute» i forhold til fastsatt handlingsprogram for talentutvikling av «egne spillere», dvs. i den hensikt å få alet opp flest mulig potensielle A-lagsspillere i klubben.

Gjermund Asplund


Stakkars svartedauden

Det er synd på svartedauden. Den er så berømt at ambisiøse forskere stadig lanserer revolusjonerende teorier, i alt 13 alternative påstander om svartedaudens og pestepidemienes smittestoff og spredningsmåte: Miltbrann, en forsvunnet dråpespredt virussykdom, ebolavirus, rene lungepestepidemier og mye mer. Fordi de er uforenlige, må minst 12 være uholdbare. I Aftenposten 25. september fremmer forskere ved CEES, Universitetet i Oslo, to gamle påstander om hovedroller for menneskers lopper og lus, som fra 1943, er skarpt kritisert i internasjonal pestforskning av en rekke ledende pestforskere.

Alle påstandene er nøye undersøkt i mine avhandlinger What Disease was Plague? On the Controversy over the Microbiological Identity of Plague Epidemics of the Past, 2010, Brill, og The Black Death and Later plague Epidemics in the Scandinavian Countries: Perspectives and Controversies, 2016, DeGreuter. I sistnevnte avhandling er påstandene om at svartedauden og andre pestepidemier ble spredt av menneskers lopper og lus grundig og avslørende kommentert i kapitlene 7 og 11. Hjemmesidene om pest til WHO og Centers of Disease Control nevner bare smitte fra gnagere med lopper til mennesker.

Ole Jørgen Benedictow, professor emeritus, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO


Harald Eia og maskuliniteten

Harald Eia er sosiolog. Få vet bedre hva gutter blir mobbet for i norske skolegårder, fotballbaner og sportsgarderober. I TV-programmet Uten pappa sier Harald til vennen Mikkel som er vokst opp uten far, at han ikke er maskulin nok. Harald viser både frem den store Teslaen sin og hvordan han misliker Mikkels latter. Den er for jentete. «Den må du gjøre noe med», sier Harald, og viser med hele kroppen hvordan Mikkels jentelatter gir ham frysninger. «Som veps i øret», sier Harald, og illustrerer med grimase og jentehåndledd. Det er sikkert litt ironi her, men likevel: Kan dere som møter Harald please anerkjenne maskuliniteten hans? Det er blitt så tydelig at han trenger ro og fred rundt dette temaet.

Jacob Calmeyer, Oslo


Behov for yrkessjåfører i fremtiden?

I Aftenposten 7. oktober skriver Per Kristian Bjørkeng at norske arbeidsplasser i liten grad blir rammet av kunstig intelligens. Han tror de fleste bare får en morsommere jobb, med unntak av yrkessjåfører som blir uten jobb.

Det er typisk de med minst utdanning og færrest alternativer som blir hardest rammet av inntoget av kunstig intelligens i arbeidslivet. Disse gruppene må få en reell mulighet til videreutdanning og dermed øke sin fleksibilitet på arbeidsmarkedet.

De nærmeste årene er det behov for mange nye sjåfører både innen gods- og persontrafikk, og snittalderen er høy. Derfor bør det være en felles oppgave å legge opp til ulike former for kompetanseheving og etterutdanning for yrkessjåfører.

Det må være et felles mål at det er yrkessjåfører som får kompetansen til å jobbe i næringen også i fremtiden. Det gjelder enten det blir å styre en flåte med mange biler, være reservesjåfør ved uforutsette hendelser eller andre oppgaver som kan bli aktuelle. Klarer vi å gi trygghet for dette, kan også yrkessjåførene ta del i optimismen om at Norge ikke rammes så hardt av inntoget av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet


Fanden har for lengst forlatt moskeen

Når Lily Bandehy i denne ukens Aftenposten mener å se «fanden som sitter i moskeen» fordi politiet samarbeider med religiøse lederes i kampen mot ungdomskriminalitet, så er hennes virkelighetsbeskrivelse av minoritetsungdommen helt skivebom.

Både SSBs levekårsundersøkelse og en FAFO-undersøkelse viser at tilliten til politiet blant norskfødte med innvandrerforeldre ikke skiller seg drastisk fra resten av befolkningen.

Avisen Dagen skrev tidligere i år at politiet i Oslo jevnlig besøker trossamfunn i innvandrertette områder. På spørsmål fra journalisten om det er stor risiko for kriminalitet blant trossamfunnenes medlemmer svarte politiet: «Det er motsatt».

Indoktrinering har skjedd, men samtidig oppgir flere og flere at religion spiller en mindre rolle i deres liv, og at de sjeldnere deltar på aktiviteter i regi av trossamfunnet enn hva foreldrene gjorde.

Å snakke med ungdommen og religiøse ledere er ikke et tegn på svakhet, men et ønske om dialog. Det er sosioøkonomiske utfordringer og forskjellsbehandling vi må ta tak i, for fanden har for lengst beveget seg ut av moskeen.

Daniel Abimael, Minotenk – minoritetspolitisk tenketank

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forskning og vitenskap
  3. Klimaendringer
  4. Talentutvikling
  5. Norsk fotball
  6. Universitetet i Oslo
  7. Harald Eia